Debatt
Gud har gitt alle universets stjerner navn!
Dagen hadde 31/1 et forsideoppslag: «Nye galaksebilder kan forklare stjerners opphav», der det var vist til en redigert NTB-artikkel på side 12 inne i avisen.
Ifølge NTB-artikkelen har de nylig offentliggjorde bilder av 19 spiralgalakser – tatt av det nye «James Webb»-teleskopet – gitt astronomene bedre muligheter for «å forstå hvordan stjernene blir født». Astronom Thomas Williams ved universitetet i Oxford sier således at «disse dataene er viktige fordi de gir oss et nytt syn på den tidligste fasen av dannelsen av stjerner».
Men da de første bildene fra Webb-teleskopet ble offentliggjort i 2022, så skapte jo dette (nye) problemer for «Big Bang»-teorien, fordi man oppdaget mange galakser som var «større enn antatt mulig så kort tid etter universets fødsel» (slik det sto i en redigert NTB-artikkel på side 12 i Dagen for 13/4–23.
Av den sistnevnte NTB-artikkelen fra 2023 fremgikk det også at noen astronomer mener at «standardmodellen» (dvs. «Big Bang»-teorien) kanskje vil måtte trenge en «oppdatering» som følge av de nevnte først offentliggjorte galaksebildene fra Webb-teleskopet.
Men saken ble senere omtalt i «Abels tårn» på NRK (nærmere bestemt i «Abels tårn»-programmet «Forskningsfronten» sendt 18/9–23), og der fremgikk det klart at disse første galaksebildene fra Webb-teleskopet setter et stort spørsmålstegn ved hele «Big Bang»-teorien.
Så stort er dette spørsmålstegnet, at noen amerikanske forskere har følt seg foranlediget til å fremsette en hypotese om at de lysende prikker på bildene fra Webb-teleskopet kanskje slett ikke er galakser, men såkalt «sorte stjerner». Hypotesen blir omtalt cirka 10 minutter inne i «Forskningsfronten»-programmet).
«Big Bang»-teorien har således fått enda større problem enn den allerede hadde fra før av, som følge av de først offentliggjorte galaksebilder fra Webb-teleskopet; og når det gjelder hypotesene/teoriene om stjernefødsler i universet, så betyr de nylig offentliggjorte 19 spiralgalaksebildene jo selvsagt på ingen måte at man nå har observert noen stjerner bli født.
Det sistnevnte fremgår jo også indirekte av måten hvorpå den tidligere nevnte astronomen Thomas Williams – ifølge Dagen 31/1–24 – omtaler de nevnte hypotetiske stjernefødsler: «Stjernene blir født dypt inne i støvete skyer som fullstendig blokkerer ut lyset av synlige bølgelengder. Vi vet ikke så mye om denne fasen, ikke engang hvor lenge den varer …»
Det er imidlertid tankevekkende at nyhetsoppslaget på Dagens forside 31/1 (om at «Nye galaksebilder kan forklare stjerners opphav») hadde havnet rett under bibelordet for dagen, for i Skriften det jo nemlig tydelig sagt oss hvem som er alle «stjerners opphav»!
Dette fremgår klart av både skapelsesberetningen (1. Mosebok 1,16) og av Salme 8,4 og Jesaja 40,26. I tillegg står det både i Jesaja 40,26 og i Salme 147,4 at Gud ikke bare kjenner stjernenes antall, men at han også har navngitt hver enkelt av dem!
Når vi nå vet at det finnes ufattelig mange stjerner i universet, så blir det helt ubegripelig at Gud vet det nøyaktige antallet av stjerner og kaller dem alle ved navn – minst like ubegripelig som at hvert hår på hodene våre er talt (Matt 10,30)! Men i tro kan vi gripe dette, jevnfør Hebr 11,3: «Ved tro skjønner vi at verden er skapt ved Guds ord …» Halleluja og Amen!