Debatt
Gud i Bibelen og Koranen
Teolog og forfatter Eivind Gjerde hadde et innlegg i Dagen 26. juli.
Han fikk et saklig og godt tilsvar fra Ferdinand Wyller dagen derpå. Gjerde svarte så Wyller 29. juli. Gjerdes argumentasjon er etter min vurdering problematisk på flere plan.
Tanken om at kristne og muslimer tror på samme Gud, kommenterer Gjerde slik: «Et viktig argument som brukes for å forsvare denne påstanden er at det arabiske navnet for Gud er Allah.»
Nei, det er neppe mange som synes dette er et viktig argument. Derimot påpeker en del av oss at muslimers bruk av ordet «Allah» i seg selv ikke er et argument for det motsatte synet, altså at Koranens Gud skulle være en annen enn Bibelens.
Gjerde skriver videre: «Den sanne Gud i Bibelen er ikke bare en. Han er også tre.» Samt: «Bibelen forkynner derimot at Jesus Kristus […] fullt ut er Gud.» At Bibelen utvetydig fastslår at Jesus er Gud, er alt annet enn innlysende, og i oldkirken klarte man aldri å bli enig om saken.
Det endte som kjent med at et betydelig mindretall av kristne ble skviset ut av Kirken på 300-tallet. Det har da også i snart 2000 år vært kristne som mener at treenighetslæren er i strid med Bibelen (se for eksempel Fred Hjortlands bok «Bibelens Gud»).
Gjerde bruker 1 Joh 2:22 som et argument mot islam: «Hvem er løgneren om ikke den som nekter at Jesus er Kristus?». Dette er skivebom, siden Koranen sier eksplisitt at Jesus er Messias, altså (på gresk) Kristus.
Gjerde skriver: «Et rett forhold til Gud Far innebærer å elske Jesus Kristus.» Dette er ikke noe argument mot islam, siden alle oppriktige muslimer elsker Jesus, og bekjenner at Han er Messias.
Det muslimer ikke vil, er å tilbe Jesus, siden Koranen sier at det er å «gå for langt» (det vil si ut over det som er blitt oss åpenbart; 4:171).
Gjerde mener å vite at alle muslimer nødvendigvis vil måtte leve med en «nagende tvil i sin sjel om å bli forkastet» av Gud. Hans påstand motsies imidlertid av flere skriftsteder i Koranen, for eksempel 2:62, som forsikrer enhver oppriktig troende (muslim, kristen, m.m.) at hen kan hvile i Guds nåde (norsk oversettelse fra ICC):
«Enten det er de som tror (på Muhammeds formaninger) eller er jøder, kristne eller sabeere, de trenger verken å frykte eller å sørge. Til alle som tror på Gud og på dommens dag og gjør gode gjerninger: Deres belønning er sannelig sikret hos deres Herre.»
Gjerde mener at en trinitarisk teologi er en forutsetning for å kunne motta Guds nåde. Jeg mener det ikke er dekning for å hevde at dette er Bibelens budskap.
For eksempel sier Jesus i Joh 5:29 at «de som har gjort det gode, skal stå opp til livet, men de som har gjort det onde, skal stå opp til dom.» Her fremmes ingen krav om en bestemt kristologi.
Bibelen advarer mot skråsikkerhet (1 Kor 13:12), og understreker (i likhet med Koranen) at det eneste som virkelig teller er at vi bøyer oss for Gud i ydmykhet.
Som Jakob 4:6 sier: «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde». Det er neppe korrekt teologi som primært vil kreves på Dommens Dag.