Meninger
Guds folk, Israel, i mitt hjerte
Som kristen har jeg et særlig hjerteforhold til Guds utvalgte folk, Israel. Jeg, sammen med Guds menighet i denne verden, har fått alt godt fra dette folket. Uten Israel, Guds utvalgte folk, ingen bibel. Uten Israel, ingen frelser!
Guds ord ble betrodd dette folket (Rom 3,2). Hele Det gamle testamente er jødenes hellige skrift. Hele denne «Skriften» er innåndet av Herrens Ånd og for oss «nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet …» (2 Tim 3,16).
Jeg er takknemlig til alle forfattere som har fortalt og nedskrevet det Gud har gitt dem. Også Det nye testamente er ved Guds Ånd i all hovedsak skrevet av jøder. De 12 apostlene var jøder, Paulus var jøde og lederne blant de første kristne var jøder. Uten jødene intet nytestamente!
Det aller største jeg har fått via det jødiske folk, er Jesus fra Nasaret, verdens frelser. Han som kalles «Guds ord». Han ble født av jødekvinnen jomfru Maria, fra Davids ætt, fra Juda stamme, sønn av patriarken Jakob som fikk navnet Israel. Jesus, min frelser var og er jøde. Det gjør at jeg har et særlig hjerteforhold til dette folket.
Jeg er også dypt takknemlig for at jeg som en hedning, det vil si ikke jøde, er podet inn på jødenes «oljetre» (Rom 11). Jeg har fått del i løftene som først ble gitt til dette folket. Jeg har blitt et Abrahams barn og fått del i Abrahams velsignelse ved troen på Jesus Kristus som min frelser.
Dette folket er, ifølge Bibelen, ikke det mest ydmyke og gudfryktige folk. Stolte og hardnakkede, kalles de. De har steinet profeter. Representanter for dette folket var av de sterkeste motstanderne både mot Jesus og de første kristne.
Verken i fortid eller i nåtid gjør de alltid det som er rett. Jeg kjenner meg derfor ikke forpliktet på å forsvare alle jødiske lederes handlinger verken i fortid eller i nåtid.
Samtidig vet jeg at det gamle løftet til Abraham står fast. Jødene har vært, og skal være til stor velsignelse for folkeslagene, både materielt og åndelig. Bare tenk at alle jødiske nobelprisvinnere! De har også fått et gammelt, sikkert løfte fra Israels Gud om et eget land som de ikke igjen skal miste.
Jeg vet også at dette folket har lidd mer enn de fleste i denne verden. Også vi i vårt land, og i vår del av verden har vi historisk sett på jødene som et problem. Et urettferdig og uforståelig jødehat har preget vår historie inntil i dag. Også den «kristne verden» har påført dem mye lidelse.
Alt dette gjør at vi i dag særlig ønsker å be for dette folk. Be om fred og rettferdighet for Jerusalem. Og be om frelse og oppfyllelse av alle Guds frelsesløfter for Israel!
Trenger ikke palestinere/arabere forbønn og hjelp i all sin lidelse? Jo, også de er skapt og elsket av Gud. De trenger all Guds nåde slik vi alle hedninger, nordmenn, ukrainere, russere, arabere med flere trenger. Men Gudsfolket Israel som ennå ikke er endelig forkastet av Gud (Rom 11,1), vil alltid ha en spesiell plass i en kristen sin omsorg og bønner.