Debatt
Guds nådes gave er evig liv i Jesus
Publisert
Sist oppdatert
Debatten om hva som skjer med oss i evigheten – de som tror på Jesus og de som ikke tror, har stilnet.
Da den klassisk kristne troen på fortapelsen, slik den er uttrykt blant annet i den nikenske trosbekjennelsen og i de lutherske bekjennelsesskriftene, ble anfektet blant annet fra høyt plasserte teologer og prester, ble jeg utfordret til å holde en bibeltime om temaet i høst.
Annonse
Jeg hadde min teologiske overbevisning, og den blir mer og mer styrket mens jeg leser og studerer, først og fremst i Bibelen, men også grundige teologiske utredninger.
Jeg avviser den såkalte «apokatastasislæren» – «alle tings gjenopprettelse» – som noen av oldkirkens lærde teologer og kirkefedre sto for. Blant annet Origenes og Eusebius. Deres teologi på dette området er fascinerende og forlokkende, og en kan bli manipulert til å slutte seg til den. Men den bygger bare på noen få ord og avsnitt i Det nye testamentet.
Jeg avviser også «annihilasjons-teologien» som lærer at dommen over «de ugudelige» betyr at alt er slutt, at det ikke er noen evig fortapelse borte fra Guds åsyn. Slik lærer adventismen – med én begrunnelse – og Jehovas vitner – med en annen begrunnelse. Kristne teologer er selvsagt seriøse i sin teologiske begrunnelse, men jeg mener at den bygger på for spinkelt grunnlag. Den står seg ikke mot de mange og alvorlige ordene som vi leser at Jesus sa.
Jeg fortsetter studiet, for dette er et for alvorlig tema til ikke å ha en velbegrunnet bibelsk teologi om. Jeg har lest gjennom evangeliene – og skal ta fatt på den greske originalteksten – Jesus sier overveldende mye om alvoret i fortapelsen.
I dag tok jeg fatt på Romerbrevet. Jeg overveldes av takknemlighet og glede. Først beskriver Paulus Guds vredesdom over dem som er ulydige mot Guds åpenbaring (kapittel 1–2). Men så kommer evangeliet! Evangeliet om Guds frikjennelse og rettferdiggjørelsen i Jesus Kristus. Les kapittel 3–5! Det er overveldende!
I går hadde vi en samtale i menigheten om evangelisering. Når vi forstår fortapelsens alvor og evangeliets budskap om en evighet hos Gud, blir ikke evangelisering en «virkegren» i menigheten, men en hjertets nødvendighet. «Vi kan ikke la være å tale om det vi har sett og hørt», sa Peter. «Kristi kjærlighet tvinger meg», skrev Paulus.
