Guds navn som hersketeknikk

Det er heller ikke slik at gudsforholdet gir kristne noen generell rett til å bruke Guds stempel til å legitimere egne oppfatninger og vurderinger. Det er tvert imot et misbruk av Guds navn hvis vi på en lettvint måte omgir oss med utsagn som at «Gud har sagt».

I et betimelig leserinnlegg her i avisen fredag problematiserte førsteamanuensis Arne Helge Teigen ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole en del kristnes omtale av USAs president Donald Trump. Han viste blant annet til at ulike forkynnere hadde omtalt ulike presidentkandidater som Guds utvalgte.

Dette illustrerer et åpenbart problem når angivelige profetier blir brukt som argument i en løpende debatt. Slik blir Gud tatt til inntekt for potensielt motstridende ståsteder. Vi bør vise Vårherre større respekt enn som så.

I forbindelse med fjorårets presidentvalg i USA har vi sett hvilke utfall det kan gi når en debatt blir sterkt polarisert. Da er det fare for at vi forsvarer dem vi på forhånd har bestemt oss for å like, uavhengig av hva de sier og gjør.

På den måten kan vi ende opp med å akseptere det uakseptable, antakelig fordi vi mener det tjener en større hensikt. Men det er akkurat slik vi skaper nye #metoo-historier. Enten det gjelder grenseoverskridende adferd på det seksuelle området eller på andre områder.

For det finnes alltid noen i den andre enden, noen som blir rammet av lederes overmot og hersketrang. Før eller siden vil som regel historiene deres slå gjennom, og da kan fallet bli stort for dem det gjelder.

Til dels kan en del kristnes sterke støtte til Trump være en motreaksjon i møte med et for ensrettet mediebilde av amerikanske presidenter generelt og Donald Trump spesielt. Trump går neppe inn i historien som en spesielt fremstående statsleder, men det betyr ikke at alt han gjør er galt.

Derfor må vi tilstrebe en nøktern virkelighetsforståelse, og så langt som mulig legge godviljen til når vi fortolker både utsagn og handlinger. Men dette må ikke stå i veien for å tale presidenten tydelig imot når det er påkrevd. Det ville være et svik mot alt det vi regner for å være godt og rett hvis vi nøyer oss med å tenke at vi aldri må kritisere dem vi støtter.

Bibelen viser gang på gang hvordan Gud griper inn i historiens gang på uventede måter. Derfor skal vi slett ikke utelukke at også Donald Trump kan stå i Guds tjeneste, kanskje til og med uten å være klar over det selv.

Men det er lang vei derfra til å ignorere både handlinger og holdninger som er åpenbart i strid med kristen tro og lære. Det er en resignert bevegelse som aksepterer urett ut fra en tanke om at hensikten helliger middelet. Slik bygger man ikke fremtiden.

Virkeligheten er nesten aldri helt svart eller helt hvit. Alle mennesker har sine sider. Vi gjør hverandre en bjørnetjeneste om vi prøver å late som om dette ikke er sant. Også Guds navn kan bli en form for hersketeknikk.

Hvis en kristen leder hevder å snakke på Guds vegne, blir det ikke så lett å argumentere imot. Derfor bør vi tilstrebe varsomhet og ydmykhet når vi vil hevde at noe er Guds vilje, vel vitende om at den som snakker selv er et feilbarlig menneske som trenger Guds nåde.