Gudstjeneste og synkretisme

«Synkretisme» betyr religionsblanding. Dette er hovedsynden som Israel falt i gjennom store deler av den gammeltestamentlige periode. Når folket dyrket Ba’al og Astarte, dyrket en disse gudene samtidig med at de også dyrket Herren.

Det første bud – «Du skal ikke ha andre guder foruten meg» – handler om at Herren skal være den eneste Gud. Forholdet mellom Herren og hans folk avbildes av forholdet mellom mann og hustru i ekteskapet: Å gi seg hen til andre guddommer, var åndelig horeri (se for eksempel Hoseas’ bok).

Synkretismen ser vi i GT også komme til uttrykk på en mer fordekt måte: Israel dyrket Herren på måter som hentet impulser fra kanaanittenes gudstjenester. En hentet inn elementer fra hedensk gudstjeneste og anvendte dette i dyrkelsen av Israels gud. Men gudstjenestens form og formspråk var – og er – ikke likegyldig.