Gustavsen, myter og spettefugler

På Dagens nettside, publisert 15. april, har Gustav A. Gustavsen et debattinnlegg med tittelen «Moderne forskning avkler myten om makroevolusjon». Her skriver han bl.a.: «Da Darwin var på Palagosøyene, fant han at nebbene på spettefuglene der varierte litt fra øy til øy.»

Mye bra i innlegget, men du kommer ikke til å bli tatt alvorlig om dette temaet, Gustavsen, før du skriver korrekt om Darwin på Galapagos. Den lille setningen jeg siterte ordrett ovenfor, inneholder faktisk tre feil:

1) Ikke «Palagosøyene», men Galápagosøyene. 2) Ikke «spettefuglene», men i så fall spurvefuglene, nærmere bestemt (darwin-)finkene. Eller var det spottefuglene du mente? I så fall, og forhåpentlig også vedr. nr. 1, håper jeg det bare var skrivefeil: Men det er jo ganske stor forskjell på spettefugler og spottefugler! Om du mente de siste, er det rett; om du mente de første, er det galt. Spettefugler er jo hakkespetter. Spottefugler fins på Galapagos, ikke i Norge.

Om du mente finkene, så noen tilleggsopplysninger: Under oppholdet på øyene oppdaget slett ikke Darwin at disse var forskjellige. Dette ble han fortalt om av ornitologen John Gould en stund etter at han kom hjem til England.

Faktisk enset knapt briten disse fuglene mens han var på Galapagos. Det eneste han skriver i dagboken eller notisboken sin om finkene, som skulle bli oppkalt etter ham, er følgende for 1. oktober 1835 fra øya Albemarle:

Evolusjon avspeiler ikke Guds vesen

«Ut fra forskjellige beretninger hadde vi håpet å ha funnet vann der. Til vår skuffelse inneholdt de små gropene i sandsteinen knapt en gallon (4-5 liter) & og det var ikke godt. Det var imidlertid nok til å dra sammen alle de små fuglene på øya (eg. «i landet»), duer og finker svermet rundt kanten» (Barrett & Freeman (eds): «The Works of Charles Darwin. Diary of The Voyage of The H.M.S. Beagle», vol. 1, side 338.

Du kan lese mer og få mange henvisninger til vitenskapelig litteratur omkring emnet, dersom du leser boken min på side 103ff.: J.A.: «Darwinboken. Hva du ikke visste om Charles Darwin» (Forlaget Origo 2009). Denne kan du låne inn fra bibliotek-systemet.

Om det nå var finkene du mente, så var dette en flau sak for Darwin: Da han ble fortalt at finkene han hadde samlet inn, trolig var forskjellige arter, ble han ikke bare «frankly stunned» – helt lamslått, men han oppdaget også til sin forferdelse at han, som skulle være «The Naturalist» om bord på «Beagle», ikke hadde satt merkelapper på dem til opplysning om fra hvilken øy de var kommet.

Da måtte han «gå på låna» hos andre på skipet som hadde samlet inn fugler på amatørbasis, men som nettopp hadde markert dette: Sulivan, King, Bynoe, FitzRoy, Fuller og Covington.

På grunn av sitt slette arbeid her kunne ikke Darwin bruke finkene som argument for sin teori i «Om artenes opprinnelse» i 1859. For mange år siden utlovet jeg offentlig et pengebeløp til den som kunne finne noe som helst om finkene på Galapagos i hans hovedverk, men ingen har til nå henvendt seg!

Hva skal kristne mene om naturvitenskap?

Darwin-finkene burde heller ikke kalles ved Darwins navn: De første som omtaler dem, skal ha vært følget til inkaen Tupac Yupanqui ca. 1480. Skipskapteinene James Colnett og David Porter skriver om finkene ved besøk på øyene henholdsvis i 1793 og 1812. Kapteinen om bord på «Beagle», FitzRoy, forteller om de rare nebbene deres allerede i 1835 (kilder i boken min).

Navnet «darwinfinker» var det briten David Lack som satte på dem i 1947, hele 112 år etter at hans landsmann forlot øyene.

Jeg har tallrike ganger måttet sende inn rettinger til forlagenes mange lærebøker i naturfag omkring disse finkene, der det har vært avsnitt om dem som hadde passet bedre under emnet «Eventyrlige fortellinger» i norskfaget.