Leder

STATSRÅDER: Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) (t.v.) og tidligere kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap) avbildet før en muntlig spørretime i Stortinget i 2022.

Habilitet er ikke bare en utfordring for medlemmer i regjeringen

Publisert Sist oppdatert

Torsdag ble det kjent at Stortingets kontrollkomité sender nye spørsmål til kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) for å få vurdert hennes habilitet. Komitéleder Peter Frølich (H) opplyser ifølge NTB om at det er en samlet komité som står bak spørsmålene.

Brenna selv sier til TV 2 at hun «setter pris på muligheten til å belyse alle sider av saken», og at hun også vil svare på deres oppfølgingsspørsmål.

De siste ukene har statsråders habilitet blitt et mye omtalt emne, ikke minst med bakgrunn i kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuens (Ap) avgang som var forårsaket av svak håndtering av egen habilitet.

Det er et gode for samfunnet at problemstillinger knyttet til habilitet blir håndtert med den grundigheten de fortjener. I et tillitssamfunn som det norske kan vi litt for lett tenke at alt er i orden og at systemene fungerer. Sånn er det ikke uten videre.

Det er også en risiko at man mistenker sine politiske motstandere for å være slumsete i sin håndtering av habilitet, mens man tenker at det er orden i sakene hos dem man sympatiserer med. At politiske ledere utnevner «sine egne» til ulike verv, er ikke noe nytt.

I moderne norsk historie er det nok Arbeiderpartiet som først og fremst blir forbundet med en slik kultur. Men vi skal ikke glemme at også Erna Solbergs regjering fikk kritikk da de utnevnte noen av sine egne til offentlige verv, blant andre Frank Bakke-Jensen som fiskeridirektør.

Fremfor å mistro oppriktigheten hos politiske allierte eller politiske motstandere, gjør vi klokt i å erkjenne at vi alle kan gjøre uheldige vurderinger når det gjelder spørsmål om habilitet.

Det er som ellers i livet – vi sjekker saker vi er usikre på, men lar være å sjekke ting vi tror vi har kontroll på. Så viser det seg kanskje etterpå at vi ikke hadde så god kontroll som vi trodde.

Derfor er det et selvstendig poeng at nettopp kontroll- og konstitusjonskomiteen ledes av en politiker fra et opposisjonsparti. I inneværende periode er det Peter Frølich fra Høyre. I forrige periode, da Erna Solberg var statsminister, ble den samme komiteen ledet av Dag Terje Andersen fra Arbeiderpartiet.

Det er et tap for samfunnet hvis man mister tillit til offentlige utnevnelsesprosesser.

Det bidrar til at de som skal vurdere både habilitet og andre formelle forhold er folk som har i hvert fall en viss avstand til de aktuelle beslutningstakerne.

Trettebergstuens og Brennas problematiske vurderinger har fått konkrete konsekvenser for noen få enkeltpersoner. Men bak de konkrete sakene er det viktige samfunnsforhold saken handler om.

De som har ansvarsfulle verv, og i særdeleshet statsråder, har fått tildelt stor makt. Det å utnevne mennesker til forskjellige verv og roller kan ha store konsekvenser. Både for dem som får disse vervene og for dem som blir berørt av beslutningene de tar.

Derfor er det viktig at utnevnelsene skjer på riktig grunnlag, og at det ikke skapes rom for at utnevnelser skjer på grunnlag av kjennskap og vennskap. Det er et tap for samfunnet hvis man mister tillit til offentlige utnevnelsesprosesser.

Når slike feil skjer i regjeringen, blir den offentlige oppmerksomheten naturlig nok større. Men problemstillingen berører langt flere, både i det offentlige og i frivillig og ideell sektor.

Både regler og praksis må nødvendigvis være ulike på ulike arenaer og nivåer. Men selve tanken om at man bør få verv og roller basert på noe annet enn hvem man kjenner, er avgjørende for eksempel også i kristen virksomhet.

Derfor angår disse spørsmålene langt flere enn dem som til enhver tid sitter i Jonas Gahr Støres regjering.

Powered by Labrador CMS