Hadle Bjuland: Vi trenger en kjernekraft-debatt i Norge

Verden har endret seg dramatisk det siste året. Jeg blir matt av klimaaktivister som har låst seg til gamle prinsipielle standpunkt som nei til kjernekraft – det er som å stikke hodet i sanden og vente på klimakatastrofen. Det er galskap å ikke ta en ny vurdering av kjernekraft i Norge med oppdatert faglig grunnlag.

Jeg er født i år 2000, derfor fikk jeg aldri oppleve de to EU-avstemmingene, OL på Lillehammer i 1994 eller Tsjernobyl-ulykken på slutten av 80 tallet. Det er en rekke hendelser i historien som min generasjon ikke har et forhold til.

Det har også fått konsekvenser for politiske ståsteder i ulike saker. Kanskje er det derfor flertallet i min generasjon mener kjernekraft er helt nødvendig for å klare det grønne skifte.

Tallene er klare. I den yngste gruppen, de mellom 15 og 39 år, mener rundt halvparten at Norge bør satse på kjernekraft, viser undersøkelse fra Norstat. Den helt ferskeste undersøkelsen viser også nå at flertallet av norske menn vil at Norge skal satse på kjernekraft. Det viser en endring – samtidig er generasjonsskille årsaken til at ingen partier på Stortinget har gått helhjertet inn for norsk kjernekraftproduksjon.

Det første som kommer opp i pannen på min foreldregenerasjon når de hører kjernekraft er «Tsjernobyl-ulykken» eller «Fukushima-ulykken». Men her har det skjedd en enorm teknologisk utvikling som kjernekraft-motstanderne også må forholde seg til.

Er det virkelig så farlig? La oss ta utgangspunkt i ulykkene Tsjernobyl og Fukushima. Først nevnte blir omtalt som den verste atomulykken noensinne. I disse to ulykkene døde det til sammen 43 personer grunnet stråling ifølge FNs vitenskapskomité, det er altså 1/3 av hvor mange som døde under Alexander Kielland-ulykken.

Meningen er ikke å bagatellisere ulykkene – likevel setter disse tallene det i perspektiv. Det vil alltid være en risiko med kraftproduksjon.

Antall dødsfall per produserte TWh er kjernekraft kilden med lavest dødelighet sammenlignet med sol, vind, olje og gass. Dagens kjernekraft med oppdatert teknologi er en av de desidert tryggeste energikildene.

Norge ligger langt fremme i utviklingen av fornybare energikilder. Vi har tidlig satset på vannkraft, vindkraft og nå storstilt havvindutbygging. Vindkraften er ustabil og derfor trenger vi regulerbare energikilder når det ikke blåser.

Vannkraften har sikret fleksibilitet til en viss grad, men det er lite reserver igjen å ta av. Vi trenger å utvikle kjernekraftverk som vil fungere som en arbeidshest hele døgnet og være den regulerbare kraften som vil styrke de andre fornybare ikke-regulerbare energikildene.

Det har aldri vært kommersiell drift av kjernekraft i Norge, og det finnes ikke konsesjonsprosesser og myndigheter til å godkjenne dette per i dag. Det er et av flere element som må på plass.

Et første skritt vil være å utrede kostnadene og konsekvensene ved norsk produksjon, fordi Norge trenger en ny kjernekraftdebatt som baserer seg på oppdatert faglig grunnlag.