Halloweens grøss og gru

Med allehelgensaften rett rundt hjørnet kjenner jeg nok en gang på de berømte «piggene,» noe jeg dessverre må gå igjennom hvert år i slutten av oktober måned. For pro-halloween-alliansen en lystbetont aktivitet, for meg – kulturimperialisme av verste sort.

Snikinnført til landet vårt av mektige, økonomiske og destruktive krefter, også kjent som handelsstanden. Med den hensikt; økonomisk vinning, demoralisere lovlydige borgere som meg selv, øke arbeidsmengden til landets odontologer og på sikt innføre en ny verdensorden.

Skulle ønske manken var enda litt mer fyldigere så det fortsatt ville være mulig å rive seg i håret, for vi må vel innrømme at det er litt i overkant mye å se de minste av oss utkledd som mordere eller skjøger på kosteskaft gå så tynt kledd en kjølig høstkveld.

Som den optimistiske, joviale og konservative sunnhetsfanatikeren jeg er gjør det fysisk vondt å se fremtidige diabetikere proppfulle av raske karbohydrater gå fra dør til dør som dødens budbringere med et mørkets ultimatum; godteri eller livet! En tap-tap situasjon med andre ord. Jeg har prøvd å stenke blod på dørkarmen, men til ingen nytte. Kanskje det vil virke med insulin?

Skal jeg la barna mine feire Halloween?

Fra spøk til revolver, la oss heller innføre den sørøst-asiatiske nyttårsfeiringen Songkran. En skikk som tradisjonelt praktiseres ved å velsigne hverandre med vann. Høres ikke det mer kristelig ut enn å bøye kne for Lucifers håndlangere Karius og Baktus? Vi må bare passe på å feire dette på rett tid av året så vi ikke pådrar oss lungebetennelse.

Men dette er vel bare ønsketenkning. Å stoppe en pengemaskin av dette kaliberet og rovdyrkapitalistenes skinnende mammon blir neppe lett. Tror du har større sjans med å prøve et angrep på Fort Knox bevæpnet med en banan.

For som en sa til meg en gang: «Det finnes bare en nisse jeg tror på, og det er 'bisnissen'.»

Moderne myte at halloween handler om okkulte ritualer