Haltorp: Hva kjennetegner tiden vi lever i?

Hvor lang er «tiden»? Er det de siste ti år, året 2021 eller dagen i dag? En betegnelse på denne tiden er «post-kristen», en tid hvor det kristne verdensbildet ikke lengre er det dominerende i landet vårt. Det har ikke skjedd på 1.000 år. Hva blir konsekvensen av det?

Jeg har valgt å ta utgangspunkt i denne generasjonens barn og unge. Hver generasjon får sine analyser av fagfolk, gjerne innen sosiologi, antropologi og psykologi. Det kan være ryddig å gi en oversikt over kategoriseringen av generasjoner de siste hundre år.

• Generasjon Z (født etter 1996)

• Generasjon Y (født mellom 1980–1996)

• Generasjon X (født mellom 1965–1979)

• Babyboomere (født mellom 1946–1964)

• Den Stille Generasjonen (født mellom 1928–1945)

Generasjon Z (Gen Z) består av mange helt herlige unge mennesker. De representerer hele spekteret av hva ungdom og unge voksne kan være. De er jo ikke så veldig annerledes enn generasjonene før, men har blant annet fått en spesiell oppvekst med begrensninger og avstand gjennom pandemien.

562 dager med restriksjoner og avstand er mye for en ung sjel. For noen har disse månedene ført til mer ensomhet. Ensomhet er en av de største utfordringene samfunnet står overfor.

De har som første generasjon vokst opp med mobiltelefonen som sin viktigste eiendel, allerede fra barneårene av. De har hørt mye om den økologiske krisen, at jorden blør. Gen Z har også opplevd å vokse opp med terrorhendelsen på Utøya, sett Kongressen bli stormet og hørt Black Lives Matters-bevegelsenes kamprop.

De har blitt fortalt om israelsk okkupasjon i Midtøsten, blitt konfrontert med mange konspirasjonsteorier og opplevd Metoo-fenomenet. De har blitt vant med å se homofil seksualitet og lærer om LGBTQ+ på skolen og gjennom mediene. De har fått med seg diskusjoner om legalisering av narkotika og har vokst opp med andre kulturer og religioner rundt seg.

Noen kjennetegn

Gen Z kan oppfattes som selvsentrert og lett krenkbare med lav toleranse for andres meninger. De er oppdratt av sine foreldre på en måte som har gjort dem bortskjemte og gitt dem en overdreven oppfatning av sin egen unikhet og viktighet. De har blitt innprentet at de kan bli alt de drømmer om og at de må følge hjertet.

De blir også kalt snøfnuggenerasjonen, fordi alle blir fortalt hvor spesielle og unike de er og derfor må ha særbehandling.

Den britiske forfatteren Claire Fox skriver at Gen Z blir opprørt i møte med ideer som strider mot deres verdensbilde, og viser til den økende graden av psykisk syk ungdom. Hun påpeker at det er generasjonen over som har laget og formet disse barna.

Den sterke kravmentaliteten og det feilaktige verdensbilde må foreldre ta på sin kappe. Foreldrene, også kalt curlingforeldre, har ikke satt grenser og motsagt barna, men vært overbeskyttende. Det høster vi fruktene av nå.

Gen Z har en uro over seg. De zapper fra sted til sted. Du har ikke mange tidelene på deg hvis du skal fange deres interesse. De går videre til neste film på Instagram, YouTube eller TikTok.

Hva vil konsekvensene over tid være at de i liten grad ser på hverandre når de er sammen? De er som limt fast til mobilen. Det verste du kan gjøre mot et barn eller en ungdom er å ta den fra dem.

Tør vi å utfordre dette? Tør vi la være? Tidsånden er relativistisk, og de får innspill fra ufiltrerte meninger og holdninger hver dag gjennom skjermbruk. Hvilke konsekvenser all tidsbruk foran en skjerm får er for tidlig å si, men vi ser konturene av noe vi ikke liker.

Ungdom i dag, når vi ser bort fra skoletiden, brukte minst tre timer daglig foran en skjerm (16. aug. 2021 Ungdata). NRK laget for en tid tilbake en tilsvarende undersøkelse som var enda mer alarmerende:

Elevene var på skjerm fem timer og 51 minutter hver dag. Mobilen ble brukt tre timer og 13 minutter daglig (NRK, 20.05.19). Hvilke medier de benytter er fordelt slik: 9–18-åringer bruker YouTube (95 prosent), Snapchat (80 prosent), TikTok (65 prosent) og Instagram (65 prosent) (Medietilsynets rapport 2020).

Gen Z er lett krenkbare. De har opplevd den første lovgivningen noensinne som er basert på en følelse. Alle er imot mobbing, og som et forsøk på å slåss mot dette uhyret er intensjonen å beskytte barn og unge mot dette. Opplæringsloven § 9a ble resultatet. Det er krevende å lage et rammeverk mot mobbing, og det meste som er laget er veldig bra.

En tankevekker må likevel være at den bygger på et post-modernistisk bilde av mennesket og verdier: «Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø.»

Høres ikke så galt ut dette, men lar du den synke litt, har vi her en lov som griper inn i alt av skolens aktiviteter ut i fra hva en elev føler eller «seier». Rammene er flytende og vi sitter igjen med vår egen følelse som kompass. Det er kort vei fra dette til mantraet i kjønnsradikalismen: Du er den du føler du er. Er vi det?

Tidligere helseminister Bent Høie har gjort en formidabel innsats under pandemien, men før den var det svært radikale tanker han var kjent for. I 2016 var han med å vedta en lov om kjønnsskifte som en rett for alle over 16 år uten krav til diagnoser eller fysiske inngrep. Han mener kjønn er en følelsessak og jobber for å innføre et tredje kjønn.

Du kan forsøke å diskutere dette eller abort med kjønnsradikale. Lykke til! Du kommer til å oppleve utestengelse (cancelling), latterliggjøring og få mange skjellsord og betegnelser på deg.

Aftenposten skriver om hvordan cancel-kulturen er blitt vanlig i ungdomsskolen. Hvis du blir krenket, også på andres vegne, fjerner du folk, kansellerer dem fra din sosiale krets. Det viktigste er å være «woke», politisk korrekt, mene slik de fleste andre mener. Det er ikke sikkert du selv har peiling på hva meningene «dine» innebærer en gang.

I et debattinnlegg i Stavanger Aftenblad kommenterer forfatter Andreas Hardhaug Olsen woke-kulturen i sosiale medier som en «gapestokk for en aggressiv «cancel»-kultur. Vi må ta stilling til alt: «Silence is violence.».

Arbeidsgivere blir kontaktet for å fjerne ansatte, filmutgivelser fjernes fra strømmetjenester, statuer knuses og bokutgivelser forsøkes stanset. Olsen advarer mot woke-bevegelsens mantra om at alle har sin «egen sannhet», «blir sannheten subjektiv, synker vår felles virkelighetsforståelse i kvikksand.»

I kjølvannet av woke-kulturen er humor blitt vanskelig. Retter man humoren mot noen spesielle kan det oppleves som mobbing, rasisme og krenkelser. Hvorfor er denne generasjonen så lett krenkbar?

Noe av det beste vi kan lære Gen Z, i møte med woke og krenkelser, kan hentes hos Paulus: «Kle dere derfor i inderlig medfølelse og vær gode, milde, ydmyke og tålmodige, så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis den ene har noe å bebreide den andre.

Som Herren har tilgitt dere, skal dere tilgi hverandre. Og over alt dette: Kle dere i kjærlighet, som er båndet som binder sammen og gjør fullkommen» (Kol 3,11b–14). Forstår vi betydningen av korset, blir det kanskje vanskeligere å selv oppfatte seg som et offer.

Ensomhet

I boken «Ensomhetens filosofi» skriver filosofiprofessor Lars Svendsen at de som føler seg ensomme har like mye sosial kontakt som de som ikke føler seg ensomme. De som føler seg ensomme er generelt mer negative til andre og seg selv, og Svendsen sier at de som føler seg ensomme sitter med fasiten selv for å bli kvitt ensomhet. Du kan være alene og ikke være ensom, og du kan være sammen med mange og føle deg ensom.

Psykolog John Cacioppo sier at hjernen går inn i et overlevelsesmodus når du føler deg ensom. Dette kan igjen føre til overdrevet selvfokusering på hvordan du selv har det, og glemmer hvordan andre rundt deg har det.

Cirka 20 prosent av befolkningen er ensomme. Blant gutter i Gen Z som er mye plaget av ensomhet er det 23 prosent, blant jenter 32 prosent. Fire av ti nordmenn i mars 2021 følte seg ensomme som følge av pandemien (ssb.no). Guds menighet på jorda og i Norge har en fantastisk mulighet akkurat nå.

Menigheten er medisinen mot ensomhet. Der vil man treffe mennesker som bryr seg, og som kan hjelpe deg til å fungere i gavene Gud har gitt hver enkelt. Alle mennesker har noe unikt å tilføre fellesskapet. Det gir retning og mening i livet.

Guds løsning for Gen Z

Menighetsarbeid er ofte langt nede på prioriteringslista til de som definerer seg som troende. Det er noen få som gjør alt, og vi tror nesten at det skal være slik. Men menighet skal være som et hjem med masse familiemedlemmer. De prioriterer hverandre, hjelper hverandre i tykt og tynt og du kan bare glemme å stikke av.

Kjærlighetens føtter vil alltid lete til de finner deg. Sliter du, løftes du opp, har du det bra, gleder andre seg med deg, er du syk får du hjelp. En sunn familie stiller alltid opp, for de er knyttet sammen med et blodsbånd som en aldri kan løpe fra.

Det skal ikke være annerledes i menigheten. Vi er av «samme blod». Satt fri og er kommet nær gjennom Kristi blod og Hans død. Problemet er at det er ingen som er villige til å se menigheten som det Kristus har kalt det til å være.

Hans kropp – med uatskillelige lemmer. «Se hvordan de elsker hverandre!» Det er som en fjern drøm. Folk sier: «Hva er greia med hundrevis av forskjellige menigheter og trosretninger da? Ikke noe rart det er krig i verden!»

Jeg drømmer om et folk som løfter deg opp, heier på deg, sørger med deg og elsker deg uansett hvor mye du har grist deg til. Alle vil ha slike venner, verden lengter etter det mens Gud gråter.

Kronikken er et utdrag av kapittelet «Hva kjennetegner tiden vi lever i?» fra boken «Djerv tro», skrevet av en rekke kjente pinseprofiler.

Kilder:

Claire Fox https://www.spectator.co.uk/article/the-snowflake-factory (24.09.21)

Aftenposten https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/1Bme3K/generasjon-z-er-en-over-woke-generasjon (24.09.21)

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1998-07-17-61/KAPITTEL_11#§9a-3 (24.09.21)

https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/bnP0lA/nei-takk-til-woke-fremtid

https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/artikler-og-publikasjoner/blir-vi-stadig-mer-ensomme