For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Debatt

HANS NIELSEN HAUGE: Det fantes en antihaugiansk linje i norsk kristenliv som ikke ble målbåret av autoritære embetsprester, men vokste fram innen vekkelsesfolket selv, skriver Bernt T. Oftestad.

Hans Nielsen Hauge – en konservativ mystiker

Publisert Sist oppdatert

«Hans Nielsen Hauge ble utsatt for et «konservativt kupp». Heltefortellingen som ble skapt på 1870-tallet, gjør oss blinde for radikaliteten hos Hans Nielsen Hauge (...)».

Dette påstår Trygve Riiser Gundersen i et intervju i Vårt Land 11.08.2022, der hans bok «Haugianerne. Enevelde og undergrunn» ble presentert. Boken har fått bred og sterkt rosende omtale i flere aviser. Den er også markedsført ved flere intervjuer. Men ennå foreligger ikke noen faglig vurdering.

I 1928 holdt O. Hallesby fram at Indremisjonen fulgte en «haugianske linje». Som Hauge forkynte man til vekkelse, la vekt på de troendes vennesamfunn, var «bekjennelsestro» og forble i Den norske kirke uten å underlegge seg embetet. Hallesbys Hauge var kirkepolitisk stilisert, men slett ikke uten dekning i de historiske kilder. Ut over på 1900-tallet ble Hauge mer og mer et navn man satte på visse kirkepolitiske og politiske «verdier». Dette fikk bred tilslutning i Kirke-Norge.

Powered by Labrador CMS