Hanvold sparker nedover

«I en tid med stor forvirring og medie hysteri. Er det godt, å være godt forankret i bibelen Guds ord», starter Jan Hanvold et innlegg på sin Facebook-side.

Så langt i innlegget følger jeg Hanvold, selv om vi kanskje har ulik forståelse av mediehysteri. Vi er enige i at Guds ord er levende og virkekraftig, kilden til en frigjørende tro og et liv sammen med vår himmelske Far. Bibelen er «en lykt for min fot og et lys for min sti», og forankringen der er helt essensiell for oss som kristne og som kirke. Så langt, så bra. Men deretter går det forferdelig galt i Hanvolds tirade på Facebook.

Først angriper han såkalte «globalister og fanatiske grønnskollinger» som forteller oss om verdens undergang. Deretter går han til et personangrep på Greta Thunberg, som han omtaler som «en psykisk syk jente ifra nabo landet, som hyler ut sitt budskap om verdens undergang. Bare ,å se uttrykket i ansiktet hennes, vet vi at hun ikke er vel bevart.»

Etter å ha tatt en tur innom Donald Trump («som godt etablert i Guds ord og Ånd, vet vi at Donald Trump vil bli gjenvalgt for nye 4 år»), går han til angrep på mennesker som forteller om sine vonde opplevelser i kristne sammenhenger. Bakgrunnen for dette angrepet er Disco, en film om en tenårings vanskelige liv i en karismatisk sammenheng.

Hanvold omtaler disse menneskene som kristofobiske avhoppere og beskriver dem på følgende måte: «Det som er felles for disse, er at de har overført sine personlige problemer til menigheter og organisasjoner. Og er ikke istand til, å se sine egne feil og mangler. De har aldri fungert sosialt, og har store personlige problemer. Som de ikke tar et oppgjør med.»

Når det gjelder angrepet på Thunberg, har det kommet en rekke kritiske reaksjoner. Forståelig og på sin plass. Det er langt over grensen å omtale mennesker på denne måten, som «psykisk syk» og «ikke vel bevart».

Hanvold gleder seg over å være godt forankret i Bibelen. «Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse», skriver Paulus i sitt brev til menigheten i Galatia. Det er dessverre lite å spore av dette i hans angrep mot Greta Thunberg.

Men om dette angrepet har møtt motbør, er det stillere rundt Hanvolds angrep på mennesker som forlater troen og forteller om vonde opplevelser i det kristne fellesskapet. Om hans omtale av disse skulle vært forankret i Guds ord, måtte vi ha omskrevet lignelsen om den bortkomne sønnen til omtrent følgende variant:

«Dersom en av dere eier hundre sauer og mister én av dem, lar han ikke da de nittini få høre hvor galt det stod fatt med den ene? Den hadde store personlige problemer og hadde aldri fungert sosialt. Om han en dag kommer over sauen som var mistet, lar han den få høre leksa, at den er en avhopper som har overført sine problemer på resten av flokken. Da vil sauen forstå hvor galt det er fatt med den, og hyrden kan være trygg på at sauen ikke kommer tilbake. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: ‘Gled dere med meg, for nå slipper vi å bakse mer med problemene den sauen påførte oss.’»

Jeg tror absolutt ikke det er Hanvolds intensjon å møte mennesker på denne måten. I flere andre tilfeller har han vist en nød for menneskers frelse.

Jeg vil hevde at det er hele drivkraften i Visjon Norge.

Likevel er jeg redd den omskrevne lignelsen er en logisk konsekvens av Facebook-innlegget. Og jeg kjenner på en dyp sorg over at Hanvold omtaler dyrebare mennesker på denne måten. Dette er kvinner og menn som Gud elsker med en evig kjærlighet, som Jesus gav sitt liv for og som han lengter etter å føre hjem igjen. Hvor er kjærligheten? Omsorgen? Nøden? Ydmykheten?

Det er skummelt å kritisere andre i offentligheten, ikke minst sine kristne søsken. Jesus fortalte jo ikke lignelsen om bjelken og flisen uten grunn. Men Jan Hanvold er en offentlig person som når langt med sin virksomhet i Visjon Norge og gjennom sine uttalelser i sosiale medier.

Og jeg tror dem som blir rammet av hans angrep trenger å høre noen stemmer fra kristen-Norge som formidler noe annet enn Hanvold. Jeg ønsker at mennesker som har forlatt troen og bærer med seg vonde opplevelser fra tiden i det kristne fellesskapet får høre at vi er takknemlige for at de forteller sine historier.

At det gjør vondt å høre at Gud har blitt representert på en måte som har hindret dem i å få et ekte og sant møte med Ham. At det er utrolig trist at kristne fellesskap har bidratt til sår og bindinger som mennesker fortsatt bærer med deg.

«Du skal ikke misbruke Herren, din Guds navn», sier ett av budene. Å representere Gud på en slik måte er brudd mot dette budet. Og jeg vet at jeg står i fare for å kaste stein i glasshus, men i så tilfelle slipper det forhåpentlig frisk luft inn i mitt liv også.

«Den som er veldig sterk, må også være veldig snill», sier Pippi Langstrømpe. Det er kloke ord å ta med seg, ikke minst for oss som står i et kristent lederskap.

Så vet jeg at det vil være mennesker som reagerer sterkt på at jeg kritiserer Hanvold. Han blir jo brukt av Gud! sier de. Det er sant at Visjon Norge har betydd mye for mennesker, og mennesker har møtt Jesus gjennom dette arbeidet. La det være til trøst og oppmuntring til oss alle, at Gud kan bruke oss ufullkomne mennesker. Men det fratar oss ikke ansvar for å påtale urett, kjempe for sannhet og stå på ofrenes side.

Og det siste er kanskje det viktigste. I dette innlegget sparker Hanvold nedover, i motsetning til Jesus, som bøyde seg ned og løftet de nederste opp.