Håp i en urolig tid

«Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, den Far som er rik på barmhjertighet, vår Gud som gir all trøst! Han trøster oss i all vår nød, så vi skal kunne trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv får av Gud.» (2. Kor. 1.3-4).

Påskemorgen synger vi «Deg være ære, Herre over dødens makt!».

Dette er både en protest- og seierssang om livet som seirer over døden. Guds kjærlighet og nåde omslutter oss, enten dagene er gode eller vonde.

Selv om vi lever i håpet i Jesu Kristi oppstandelse, er det lett å kjenne på uro og tvil i disse underlige dagene. På kort tid er hverdagen snudd opp ned, og vi står overfor en global krise vi ikke aner rekkevidden av.

Påsken skal feires

Kirkens største og viktigste høytid vil i år bli spesiell på mange måter. I en tid hvor mange kjenner på frykt og usikkerhet, minner påskens budskap oss om livskreftene som er sterkere enn døden.

I kirkens historie har det knapt hendt tidligere, at menigheten ikke har kunnet samles til påskegudstjenester i kirkene. Covid19-pandemien har tvunget oss til å tenke annerledes om hva som er kirkens oppdrag og uttrykk.

Men selv om kirkebygg og møtelokaler er stengt, er menigheten fortsatt virksom i sitt vitnesbyrd om Kristi kjærlighet, både i ord og handling.

Dette kommer nå til uttrykk gjennom digitale møteplasser og i diakonien. Vi skal feire oppstandelsen påskemorgen og spre budskapet om nåde og frelse gjennom de muligheter som fortsatt er åpne.

Det er fantastisk å se hvordan ulike kirker har snudd seg rundt på kort tid og tilbyr virtuelle fellesskap. Andakter og gudstjenester streames, bønner og lystenning deles på internett. Den kirkelige kreativiteten er stor og kirkene framstår på nye måter.

Det ønsker vi som kirkeledere å anerkjenne og takke for. Det gir opplevelse av fellesskap og trøst til svært mange i disse dager, langt utenfor våre egne rekker.

Vi trenger hverandre

Koronakrisen vil gå over, men hvordan våre fellesskap og samfunn vil se ut etterpå, avhenger av hvordan vi takler krisen. Nå gjelder det å stå sammen i solidaritet og ta vare på hverandre.

Jesus lærte oss å lete etter den siste av de hundre sauene, nå må vi sørge for at ingen blir glemt eller etterlatt i disse krisetider. Hvert enkelt menneske er elsket av Gud og har uendelig verdi, det må være vår ledetråd i veien ut av krisen.

Omsorgen for de mest sårbare må komme først: de isolerte, syke og døende og deres pårørende, de som har mistet sine kjære og de som mister sitt arbeid og livsgrunnlag. De av oss, som er heldige å være friske, i arbeid og har trygg økonomi, må dele raust med de som nå trenger hjelp.

Vi trenger hverandre i alt fra å få varer levert på døra, noen som kan dra på apoteket, noen å snakke med på telefon eller økonomisk rådgivning. Vi må være oppmerksomme på barn og ungdom som ikke har det bra og på de som trenger noen å dele bekymringer med.

Som kirkeledere vil vi anerkjenne våre myndigheters håndtering av den krevende situasjonen som er oppstått. Vi vil innstendig oppfordre alle våre medlemmer om å følge de gjeldende smittevernråd, og samtidig omslutte både myndigheter, helsearbeidere og andre som utfører livsviktige tjenester, i vår forbønn.

Kirkene er del av den store dugnaden.

Omsorg for våre nærmeste er viktig. Men verken Guds kjærlighet eller koronaviruset kjenner landegrenser. Vi skal stå opp for mennesker vi ikke kjenner, men som trenger en håndsrekning nå.

Som kirkeledere vil vi sterkt oppfordre til raushet og solidaritet. Vi er del av det verdensvide kirkefellesskap som driver livsviktig helsearbeid og annet diakonalt arbeid i disse dager. De trenger vår forbønn og økonomiske støtte.

Det er de mest sårbare og svakeste som nå lider mest. Vi er særlig opptatt av sårbare barn, flyktninger, hjemløse og fattige i tettpakkede slumområder i mange land.

Mange har ikke et trygt hjem å søke tilflukt i for å unngå bli smittet eller smitte andre. Og det lokale sikkerhetsnettet er bortimot fraværende.

Som kirkeledere vil vi innstendig oppfordre alle som har mulighet, til å støtte raust opp om hjelpearbeid globalt, gjennom Kirkens Nødhjelp, Caritas, ADRA, misjonsorganisasjoner og andre.

Men også livsviktig arbeid i Norge, gjennom for eksempel Kirkens SOS, Blå Kors, Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon, eller kirkesamfunnet eller menighetens eget diakonale arbeid.

Fra død til liv

Langfredag minner oss om at Gud er midt i lidelsen. Kirken har alltid levd i verdens smerte og kjent sykdom og død på sin egen kropp. Over hele verden er kirkens diakonale arbeid et vitnesbyrd om at vi tror på Livets Gud som gir oss kraft til å bekjempe det vonde.

En av kirkens viktigste oppgaver i koronakrisen er å minne om at livskreftene vil vinne. Påskens budskap om nytt liv, er et uttrykk for at Gud ser oss, kommer til oss og viser oss sin kjærlighet.

Gledelig påske. Kristus er oppstanden!

----------

Innlegget er skrevet av Atle Sommerfeldt, konst. preses, biskop Den norske kirke, Øyvind Haraldseid, generalsekretær Misjonskirken Norge, Jarle Skullerud, synodeformann Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Ingull Grefslie, tilsynsprest Metodistkirken i Norge, Bernt Eidsvig, biskop Den katolske Kirke, Øystein Gjerme, leder Pinsebevegelsen i Norge, Terje Aadne, generalsekretær Det Norske Baptistsamfunn, Per Anders Sandgren, kyrkoherde Svenska Kyrkan i Norge, William Cochrane, kommandør Frelsesarmeen, Thomas Åleskjær, pastor OKS-kirkene, Abune Heryakos, prest Den Etiopiske ortodokse kirke i Norge, Svein Flaten, pastor Guds menighet Vegårshei, Anssi Elenius, prest Den finske menigheten i Norge, Roald Nikolai Flemestad, biskop Den nordisk katolske kirke, Alexandros Loukatos, prest Den greske ortodokse kirke i Norge, Ingeborg Wørheide, forstander Den anglikanske kirke i Norge, Dragan Jovanov, prest Den serbisk ortodokse kirke i Norge, Sebastian Wilhelm, prest Den tyskspråklige menighet i Norge, Johannes Johansen, prest Den ortodokse kirke i Norge – Hellige Nikolai menighet, Victor Marley, unionsleder Syvendedags Adventistkirken, Kåre J. Smith, forstander Brunstad Christian Church, Inga Harðardóttir, sokneprest Den Islandske Menighet i Norge, Berit Hagen Agøy, styreleder Norges Kristne Råd og Erhard Hermansen, generalsekretær Norges Kristne Råd.