Håp i krisetider

Vi er inne i en tid der verden opplever mange kriser samtidig. Det er krig i Ukraina, hundretusener er på flukt og en alvorlig humanitær krise utvikler seg. Fra før er millioner av mennesker på flukt fra sult, krig, flom og konflikt over hele verden. Antallet mennesker som trenger nødhjelp øker drastisk.

Antallet mennesker som lever i fattigdom øker, og det antas at i 2021 økte antallet mennesker med behov for nødhjelp med 40 prosent siden før pandemien. Krigen i Ukraina rammer ukrainerne beinhardt, men får også katastrofale følger for folk i en rekke land i sør. I Afghanistan går 95 prosent av innbyggerne sultne til sengs.

I Øst-Afrika er 21 millioner rammet av sult, og 28 millioner til er i faresonen. Et eksempel er Sør-Sudan. Her har prisene på matolje og mel skutt i været, i tillegg til at pundet er svekket slik at alt blir dyrere.

Barn går på skolen på tom mage, mens bakere forteller om enorm kundeflukt. FN har klassifisert Sør-Sudan blant land over hele verden, der klimasjokk, konflikt, koronaviruspandemien og økende kostnader driver millioner av mennesker nærmere sult.

Matvareprisene kan stige 22 prosent på grunn av krigen i Ukraina. Millioner av mennesker vil dermed stå i fare for å sulte. I land som Malawi og Tanzania er matvareprisene økt med mellom femti og hundre prosent. Nesten 800 millioner mennesker lever uten tilgang til vann, enten det er forårsaket av tørke, flom – eller krig.

Håp i en dråpe vann

Med så store behov for humanitær bistand over hele verden har Kirkens Nødhjelp advart Regjeringen mot å dekke økte flyktningutgifter i Norge fra bistandsbudsjettet. Alle krisepakker gjennom hele pandemien og i strømkrisen er fremmet uten å kutte i vedtatte budsjetter, men betalt med økt bruk av oljepenger. Å ta fra bistandsmidler, som har som hovedformål å bekjempe fattigdom i verden, er uetisk og dypt urettferdig.

Det har vært fantastisk å være vitne til et enormt engasjement for Ukrainere som har måttet flyktet fra bomberegnet. Det har gitt oss mulighet til å mobilisere en stor nødhjelpsrespons i Ukraina, Ungarn, Romania og Polen sammen vår internasjonale humanitære partner ACT Alliance og våre lokale partnere. Vi har etablert flyktningmottak i flere av grenseområdene, hvor flyktninger får husly, mat, vann, hygieneartikler, førstehjelpsutstyr, medisiner og annen hjelp.

Kirkens Nødhjelp markerer også 75-års jubileum i 2022, med håp som overordnet tematikk. Kirkens Nødhjelps fasteaksjon er en viktig del av markeringen, og har fått tittelen «Håp i en dråpe vann».

Fasteaksjon handler om å gi vann til de som trenger det mest, enten de er i Malawi, Afghanistan, Sør-Sudan – eller Ukraina. Vann er viktig for å overleve og eksistere, men vann gjør også at frø kan vokse der det ellers er knusktørt, det gir mat på bordet, holder sykdommer unna og gir rom for fremtid og drømmer.

Verdens fattige rammes hardest

Kirkens Nødhjelp er også til stede i flomrammede i Malawi, og i kriserammede Syria, Afghanistan, Sudan, Sør-Sudan. I tillegg jobber vi med langsiktig bistandsarbeid med fokus på hjelp til å ruste seg mot klimaendringene gjennom moderne jordbruksmetoder som vanning via dryppsystemer.

Pengene fra Fasteaksjonen bidrar både til at flyktningene fra Ukraina får hjelp, at Kirkens Nødhjelp kan være til stede ved kriser som i Afghanistan og Malawi, og at vi kan drive langsiktig bistandsarbeid gjennom å gi mennesker over hele verden tilgang til vann og gjøre dem i stand til å møte klimaendringer og kriser.

Fasteaksjonen gir også mulighet til å være med og påvirke norsk klimapolitikk. Verdens fattigste har bidratt minst til klimaendringene, men opplever de verste konsekvensene. Det er dønn urettferdig.

Gjennom fasteaksjonen mobiliserer Kirkens Nødhjelp det norske folk til å engasjere seg der nøden er størst, enten det er i Ukraina, Malawi, Afghanistan eller andre kriser utenfor medienes søkelys.