Har Gud virkelig sagt?

Når det pågår strid om hva Guds ord sier, er det fare for at man mister det store bildet av syne. Striden kan dreie seg om hvorvidt Jesus faktisk har levd, om Gud har skapt verden, om Jesus stod opp fra de døde, om hvem som kan gå til nattverd, om kristnes samfunnsansvar, eller om samliv og seksualitet. Intense debatter om viktige og kompliserte spørsmål har fulgt den kristne kirke helt fra begynnelsen.

Vi finner en grunnleggende teologisk innvending allerede i 1. Moseboks tredje kapittel. Der er det slangen, forstått som djevelen, som spør retorisk «Har Gud virkelig sagt...?»

Siden da har dette spørsmålet kommet til anvendelse i mange situasjoner. Og vi kan med fordel huske på at også apostelen Peter fikk sitt pass tydelig påskrevet av Mesteren selv: «Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.»

Selv fremstående troende kan altså, med de beste hensikter, komme til å misforstå Guds vilje fundamentalt. Derfor bør vi alle opptre ydmykt med tanke på vår egen evne til å lyde og forstå Guds ord.

Dette står imidlertid ikke i motsetning til å stole på Gud. Dette kan det være særlig nødvendig å minne om i en tid hvor gudstroen har fått en svekket anseelse blant oss.

Hvis vi ser på Gud som en menneskeskapt størrelse, er det naturlig at vi endrer gudsbildet i tråd med at livssynet vårt utvikler seg. Men hvis vi tror på «Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper», er det ikke opp til oss å forhandle teologi på Guds vegne etter våre egne ønsker.

Det iboende gudsopprøret finnes i oss alle. Menneskets trang til å være sin egen herre har fulgt oss siden Edens hage. Derfor er det ikke til å undres over at tilliten til Bibelens veiledning blir svekket i en tid hvor færre tror på Gud. Fristelsen til selv å velge sin egen moral kan være nærliggende nok for oss alle.

Desto viktigere er det da å lytte til Guds ord, og be om at alle med åndelig lederansvar får både kraft og mot til å forvalte dette ansvaret i tråd med den Bibelens ord og den troen vi har fått overlevert.

Det er ingen overraskelse at seksualmoral er et område hvor kristen etikk kommer i konflikt med rådende trender og normer i samtiden. Slik har det vært siden kirkens begynnelse.

Seksualiteten er fra Skaperens side nært knyttet sammen med det å bringe livets gave videre. Dermed er den eksistensiell i sitt vesen.

Det er nødvendig å erkjenne at kristne mennesker med de beste hensikter kan opptre som dårlige talspersoner på vegne av kristen etikk. Både før og nå. Men det er også nødvendig å minne om at dette ikke tar bort Bibelens veiledning. En integrert del av denne er at ekteskapet er forstått som en ordning av samlivet for kvinne og mann. Slik har kirken forstått ekteskapet gjennom hele sin historie.

Igjen er det ikke til å undres over at dette er omstridt i en tid hvor andre normgivere har fått en relativt sterkere stilling. Men den kristne kirke har aldri hentet sin legitimitet i samtiden. Den henter sin berettigelse i Bibelens vitnesbyrd om Faderen, Sønnen og Den hellige ånd.