UÅNDELIG: «Mange utenfor Livets Ord så faresignalene, men dette ble oppfattet som uåndelig i blant den innvidde Ekman-tilhenger», skriver Tor Steen.
Världen idag
Har Gud virkelig sagt?
Har Livets Ord nå våknet for at personfokuset rundt Ekman var usunt? Mange fikk en øyeåpner da Ekman konverterterte fra Livets Ord og til Den romersk- katolske kirke. Nok engang forklarte «pastor Ulf», med samme type retorikk som mange ganger før.
Overskriften min handler faktisk ikke om djevelens løgn til Eva, men mer om en kritisk holdning til, iblant, selvoppnevnte profeter og apostler med store drømmer og visjoner. Hvordan kan vi prøve det som blir sagt av de profilerte profetene der ute i Guds menighet?
Livets Ords interesse for kirkefedrene og oldtidskirken blir ofte begrunnet med at det er viktig å ikke bli historieløs. Ved deres egne nå nedlagte Universitet ble det lagt ned atskillige timer på å analysere og granske de ulike kirkefedrene og de åndelige røtter. Livets Ord har betonet viktigheten av å ikke være historieløs. Jeg er enig i det, og derfor er det å se i perspektiv viktig. Dessverre har jeg en oppfatning av at Livets Ord delvis glemte å analysere og granske sin egen kirkehistorie. Storskjerm-trailere med fokus på misjonsarbeid og egenhistorie, ble brukt som en bekreftelse på at Livets Ord og Ulf Ekman var et mønsterbilde på god ledelse, menighetsarbeid, teologi, trosprosjekter, metode, struktur og organisering.
Men den nære historie, både det konstruktive og det usunne, er viktig å ta lærdom av, også for Livets Ord. Da kan man gjøre de korrigeringer som trengs. Hva innebærer det konkret? Før jul stilte den tidligere Livets Ord-pastor Stefan Salomonsson noen tankevekkende spørsmål etter at Ulf Ekman konverterte: «Hva har vært bra? Hva har vært dårlig? Finnes det behov for å se over den kultur som jeg er blitt preget av og vært med på å skape? Hvor har jeg min forankring for min tro? Har jeg tillatt mennesker, sammenheng og arbeidsfellesskap å ta Guds plass i mitt liv?»
