Har Luther forstått Esters bok?

Dette spørsmål melder seg i møtet med Luthers syn på Esters bok. Ifølge Luther er denne bok et uttrykk for jødisk hevnlyst og derfor burde den ikke være med blant Bibelens bøker. Det merkeligste ved Esters bok er at Gud ikke nevnes. (Dette gjelder i all fall den hebraiske original). Men bokens lesere oppdager fort at Gud handler gjennom menneskene og hendelsenes forløp.

Ved sin oppbygging minner Esters bok om en roman: Den begynner med en innledning og en intrige, og fortsetter med en utvikling som når sitt klimaks, og dermed får en løsning og en avslutning. Innledningen er gitt av omstendighetene som har ført til at Ester, jøden Mordekais vakre kusine og adoptivdatter, er blitt kåret til kong Ahasveros’ hustru og dermed blitt perserrikets dronning. Intrigen er skapt av Haman, Persias statsminister, som vil hevne seg på Mordekai ved å drepe alle jødene i perserriket.

Mordekai, som hadde et embete ved kongens kanselli, hadde nektet å bøye seg for Haman og dermed vekket hans raseri. Ifølge den jødiske tradisjonen, hang dette sammen med at Haman var amalekitt (les 4 Mos 24,20 og 1 Sam 15,1ff). Haman fikk kongens fullmakt til å utrydde alle jødene i Perserriket, og ved loddtrekning ble det fastsatt at dette skulle skje på den 13. dag i måneden adar. Siden alle jødene på denne tiden bodde i Perserriket, var dette ensbetydende med utryddelsen av det jødiske folk. Om handlingens videre utvikling, leser vi i kapitlene 4–6.