Har Theodor Herzl tatt feil?

Theodor Herzl regnet med at når jødene ville få sin egen stat, ville antisemittismen forsvinne. Dette har vist seg å være feil. Staten Israel vil om ikke så lenge feire sin 68. fødselsdag, og antisemittismen lever i beste velgående. Og staten selv, som skulle føre til antisemittismens avskaffelse, er blitt antisemittenes angrepsmål.

De som grunnla den moderne sionistbevegelsen kunne ikke forutsi kreftene, som i dag fyrer opp under antisemittismen og driver den på frammarsj. Disse kreftene er representert av venstresiden og islam.

Politikerne og de intellektuelle på venstresiden bedyrer at de ikke er antisemitter, men bare antisionister eller bare kritiske til Israel. Men antisionismen er jødefiendtlig fordi den bestrider jødenes rett til en egen stat, og den så kalte kritikk mot Israel er et angrep mot jødenes rett til å forsvare seg og å utøve suvereniteten over sitt eget land.

Når det gjelder islam, har man med et utilslørt jødehat å gjøre. Bak terrorangrepene mot jødene verden over står Allahs tilbedere. Dette skjer i Oslo, Paris, København, London, i Belgia, Nederland og ikke minst i Israel.

Lærebøkene i PA-området og i Gaza forteller barna at det høyeste ideal er å bli selvmordsbomber for å ta så mange jøder som mulig inn i døden. Til og med på Maldivene, nokså langt fra Israel, er lærebøkene fulle av antisemittisk propaganda.

I grunn er dette jødehat i tråd med Haddith, som er en av islams fire normer. Dette er en samling av fortellinger om Muhammeds ord og gjerninger.

Ifølge Haddith har selveste Muhammed sagt at den endelige dom ikke vil finne sted før muslimene vil bekjempe jødene. Og når jødene vil gjemme seg bak en klippe eller et tre, vil klippen eller treet si: «O, muslim, her er en jøde som gjemmer seg bak meg …» Jødene vil ikke kunne gjemme seg, bare tistlene (Haddith 1826).

Det israelske luftforsvaret markerer nasjonaldagen med å fly over Hebron

Herzl kunne ikke løse antisemittismens problem, fordi antisemittismen ikke er et problem som skal løses, men et onde som må bekjempes. Og kampen mot den er en del av kampen mot ondskapens makt.

Antisemittismen handler om noe mer enn bare rasehat. Bak jødehatet ligger Satans hat mot Den store jøde, som er verdens frelser. Satan hater jødene, fordi frelsen kommer fra jødene (Joh 4,22).

Gud vil gjøre ende på jødehatet den dag han vil gjøre ende på Satans herredømme over denne verden. Men restaureringen av den jødiske nasjon i dens historiske hjemland er et tegn på at han er i ferd med å gjøre det. For denne restaurering er ikke bare en politisk begivenhet. Det er et frelseshistorisk vendepunkt. Dette er begynnelsen på en prosess som vil føre til at hele Israel vil bli frelst (Rom 11, 26). Og dette vil føre til at Gud vil bringe sitt rike på jorden.

Herzl hadde likevel rett. Opprettelsen av den jødiske stat var nødvendig. Det var en frelseshistorisk nødvendighet.