Debatt
Har vi lagt den beste tiden bak oss?
«Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg» (Rom 7,15).
Verden er blitt mer utrygg. Og det er grunn til å bekymre seg. For i de siste årene er det mange som opplever at livet er blitt vanskeligere og mer utfordrende. Det handler om langt mer enn dårlig økonomi, psykiske problemer, mangel på sykehjemsplasser, for mange vindmøller eller frykten for pandemi.
Annonse
Årsaken til problemene er mange og ulike, men vi kommer ikke utenom at mye av årsaken ligger i den menneskelige natur. Uansett politisk ståsted eller religiøs tilhørighet er vi alle egoister. Enten det gjelder klimaforandringer, økende sosiale forskjeller i verden eller i vårt eget land, så bærer vi alle på et ansvar. På en eller annen måte er vi alle medskyldige.
Selv om vi vil det gode, så gjør vi det onde, skriver Paulus i Romerbrevet. Dette er en realitet vi ikke kan benekte. Den menneskelige svakhet er åpenbar. Problemene blir ikke mindre når en ekstrem liberal økonomi kobles sammen med ekstreme liberale verdier.
Abortsaken, aktiv dødshjelp, liberalisering av narkotikapolitikken er eksempler på ekstreme verdier som skaper problemer og splittelse. Slike verdier kan lokke og påvirke oss til lettvinte løsninger enten vi befinner oss til høyre eller venstre i det politiske landskapet.
Også vi kristne blir påvirket av slike liberale tanker. Vi ser hvordan mange kristne tilpasser seg det samfunnet forventer. Vi finner en tro som passer oss selv. I vårt land og i den vestlige del av verden er kristendommen ikke lenger dominerende. Vi lever i en verden hvor individualisme går på bekostning av fellesskapet.
Selv om liberal økonomi og liberale verdier ikke nødvendigvis er ødeleggende for fellesskapet, ser vi i dag resultatet av ekstrem liberalisme. Det er ikke bare økonomien som ødelegges, men også grunnleggende kristne verdier. For kristne verdier og den menneskelige natur blir i liten grad tatt hensyn til.
Denne bekymringen og utryggheten er ikke bare noe vi i Norge som kjenner på. Det er en situasjon som angår hele menneskeheten. Stadig flere mennesker på jorden sulter. Har vi nok mat? Det blir stadig mindre dyrkbar mark. Havene forsøples. Det er kamp om rent ferskvann. Alle får kjenne på klimaforandringene. Noe må gjøres, men det går seint.
Men hva kan verden gjøre når kreftene brukes på krig og undertrykkelse? Fornekter vi realitetene? Kanskje er det for seint? Millioner av mennesker er berørt. Mange opplever at de blir fattigere. Vi opplever sosial uro og økende kriminalitet og rusmisbruk. Problemene merker alle, enten en er rik eller fattig.
Uansett politisk ståsted eller religiøs tilhørighet er vi alle egoister.
Det er flere som dør av sult og mange må flykte fra undertrykkelse, krig og hungersnød. Mange flykter til Europa og Nord-Amerika. Mange dør før de når målet. Vi opplever en folkevandring uten sidestykke i historien. Rasehat, jødehat og muslimfrykt tar overhånd. Historien gjentar seg. Kan vi aldri lære?
Annonse
Vi ser hvordan demokratiet utsettes for press fra ekstreme grupper. Demokrati er ikke en selvfølge, og antidemokratiske krefter får stadig mer innflytelse. President Putin lyver og startet en krig i Ukraina. Han snakker om atomkrig hvis han ikke får sin vilje. Det er skremmende, fordi det også truer vår egen sikkerhet.
Situasjonen blir ikke bedre av at Donald Trump kan vinne det amerikanske presidentvalget. Han skremmer oss med at han kanskje ikke vil hjelpe Europa hvis Russland angriper. Han truer med blod hvis han ikke vinner. Både Putin og Trump kaller sine motstandere for fascister.
Som Hitler og Putin lyver også Trump åpenlyst. Uten skam. Trump får stemmer på tross av sine åpenbart umoralske ytringer og handlinger. Han snakker mot fri abort og sier at han skal gi folk i USA bedre økonomi. Men er det troverdig? Moralsk forfall handler om mer enn fri abort.
Skal vi igjen få en verdenskrig? Krig er ikke noe nytt i menneskenes historie. Hat og hevn ser vi ikke bare hos jøder og palestinere i Midtøsten. Folkemord gjentar seg gjennom historien. Situasjonen er like alvorlig i Sudan og Jemen, kanskje verre? Kanskje har livet på jorden aldri vært så truet som det er nå.
Sovjetunionens sammenbrudd kom som en overraskelse for de fleste. Kommunismen var ikke levedyktig. Vi fikk noen år med nedrustning og en kunne merke optimisme. Men gleden ble kortvarig.
Hva med den kapitalistiske verden? En ekstrem liberal økonomisk politikk skaper rikdom til noen få, mens flertallet blir fattigere. Kløften mellom rike og fattige land blir stadig større. Det startet i USA på 60-tallet, men det er også et problem i Europa. Både republikanere og demokrater sluttet å skattlegge de rikeste. Det er ikke overraskende at en slik ekstrem liberal økonomisk politikk skaper reaksjoner.
Hitler kom til makten fordi mange ropte på en sterk makt som kunne rydde opp i de økonomiske problemene i Tyskland. Noen ble nazister av frykt for kommunismen. Bekymring og frykt for framtiden kan få mennesker til å velge feil. Noe av det samme ser vi i vår tid.
Vi som har vokst opp i Norge etter 1945 har utvilsomt vært umåtelig heldige. År etter år har vi fått høyere levestandard. Vi bor bedre, tjener mer og har et helsevesen som er blant de beste i verden, selv om trusselen om atomkrig og utslettelse iblant kunne gjøre oss engstelige. Men kanskje har vi lagt den beste tiden bak oss?
Annonse
Ekstreme liberale verdier spiller sammen med en ekstrem liberal økonomi og skaper sosial uro. Vi får splittelse i samfunnet. Samfunnet polariseres. Jeg kommer før vi. Mitt eget behov er viktigere enn andres. Vår egen levestandard er viktigere enn å hjelpe fattige mennesker i andre verdensdeler eller i vårt eget land.
For egoisme og selvrealisering styrer lett våre liv. Det finnes ikke lenger noe som er rett og galt. Sannheten blir relativisert. Det viktigste er om det passer for meg. For hvem er villig til å kjempe mot sin egen natur?
Vi må erkjenne at vår menneskelige natur ikke gjør det som er godt for andre. Gode tanker har ingen nytte av. For gode tanker må omsettes til gode handlinger. Og de kommer ikke av seg selv.
