Har vi utenombibelske bevis for at Bibelens fortelling er sann?

Selv om Bibelen inneholder både profetier, drømmer og syner, handler veldig mye av bibelhistorien om nettopp historie. Gud er tydelig på at han ikke vil repressenteres av bilder, men ønsker å åpenbare seg for menneskene gjennom det han gjør i historien.

Ikke så rent sjeldent er utgangen fra Egypt eksempelet på hvordan Gud handler. Fra tid til annen dukker det opp en påstand om at det ikke finnes bevis utenom Bibelen for at dette i det hele tatt skjedde. Stemmer det?

Noen har tatt den tilsynelatende mangelen på bevis som et bevis i seg selv, og forsøkt å frikoble kristen tro fra den historiske fortellingen i Bibelen. Men kan man egentlig ha det samme gudsbildet hvis man sier at den Gud som presenterer seg som «Herren, som førte deg ut av Egypt», ikke har ført noen ut av Egypt?

Vi kan begynne med Amarna-brevene – ca 400 leirtavler funnet i byen Amarna, som var et administrasjonssenter under farao Akenaten. Mange av brevene er bønner om militærstøtte fra Egypt, på grunn av angrep fra et folk som kalles Habiru. Beskrivelsene av slagene og alliansene mellom ulike bystater speiler beskrivelser fra Josva og Dommerne.

Men Akenaten sender ikke militær hjelp til Kanan. Han er opptatt med religiøse reformer i Egypt, og det som skal bli et mislykket forsøk på å innføre monoteisme.

I 2. Mosebok sier Gud til Moses at han skal holde dom over Egypts guder. Det får sitt svar i en tale av Akenaten, nedskrevet i Karnak-templet: «Gudenes templer er i ruiner ... Jeg har sett dem forsvinne, én etter én».

Akenatens far, Amenhotep III, kan også beskrives som en pasifist, og er mest kjent for å ha konstruert svært mange statuer til ære for Sekhmet, guden for helbredelse. I Amenhoteps gravkammer i Soleb er der også en referanse til «YHWHs nomader».

YHWH er navnet Gud gir til Moses fra den brennende tornebusken, og dersom Israelsfolket erobret Kanan under Akenaten, tilbragte de mesteparten av Amenhotep IIIs regjeringstid som nettopp nomader.

Amenhoteps far, Thutmoses IV, fikk i sitt første år reist en stor steinstøtte, «Drømmestelen», foran Sfinxen. På støtten er det en tekst som forklarer hvordan Thutmoses ble utpekt av solguden Ra til å bli den neste Farao.

Hvorfor dette behovet for å forsvare tittelen? Thutmoses var ikke den førstefødte. Historien forteller ingenting om hva som skjedde med den førstefødte, som egentlig skulle ha overtatt rollen, men det ser ut til å stemme med den tiende landplagen i bibelfortellingen.

Dersom det var Thutmoses IVs storebror som var den førstefødte sønnen som døde under den første påsken, må det ha vært hans far, Amenhotep II, som satt på tronen og forhandlet med Moses og Aron om å la folket dra.

Det vi vet om Amenhotep II, er at han var en brutal erobrer i den første delen av sin regjeringstid. Amenhoteps mumie har spor etter byller over hele kroppen, kanskje av den typen man ville ha fått av den sjette landeplagen.

Men plutselig bråstoppet både militærkampanjer og byggeprosjekt, og i de siste 13 årene av sin regjeringstid gjør han tilsynelatende nesten ingenting, noe Bibelen kanskje kan forklare ved at riket hadde vært gjennom flere store kriser, og mistet kanskje så mange som 2 millioner semittiske slaver.

Det vil si; det var en ting Amenhotep gjorde i stor skala: Han ødela så godt som han kunne alle minnesmerker etter sin bestemor, dronning Hatshepsut.

Dronningen, som gjerne brukte tittelen «Faraos datter», ble beskrevet som mild regent, også mot utlendinger. Dette til tross for at hun var datter av Tutmoses I, som ifølge Aswan-inskripsjonen tok livet av alle guttebarn blant folk han anså som fiender. Ikke helt ulikt han som satt på tronen når Moses ble født.

Kanskje er det nettopp Hatshepsut som drar ned til Nilen for å bade, og ser et hebraisk guttebarn som har unnsluppet massakren. Det kan i så fall forklare hvorfor Amenhotep vier slutten av sin regjeringstid til å utslette minnet etter henne.

Den samme Amenhotep skrev til Usersatet, kommandant i Nubia, bare noen få år før han døde: «Pass deg for utlendingene ... og trollmennene deres!» Kanskje han hadde dårlige erfaringer?

Så har vi utenombibelske bevis for at Bibelens fortelling om exodus er sann?

Tja. Der er i hvert fall ikke ingenting.