Hassan Nasrallah – fra begavet teologistudent til en av Israels verste fiender

Hizbollahs leder, Hassan Nasrallah, som ble erklært død av Israel lørdag, har i mange år vært en av Israels største fiender. Hans endelikt var like brutalt som den dagen i 1992 da han ble leder av den sjiamuslimske terrororganisasjonen.

Den gang var han bare 32 år gammel. Hizbollahs første leder, Abbas al-Musawi, ble da drept i et helikopterangrep sør i Libanon. Det fikk følger som i ettertid har ført til mange spørsmål rundt angrepet.

Karismatikeren

Hassan Nasrallah var alt som Musawi ikke var. Han var ung, karismatisk, snakket glitrende arabisk og endret Hizbollah fra en lokal milits til å bli en spiller i det moderne spillet i Midtøsten. Før han ble leder ble han ansett som en teologisk begavelse. Han studerte i Irak, i den viktige sjiamuslimske byen Najaf, og senere i det teologiske senteret Qom i Iran.

På dager som denne er det vanskelig å ikke huske tilbake til samtaler rundt Hizbollah som jeg har hørt gjennom årene. For mange år siden i Jerusalem fikk jeg fortalt historier fra den såkalte sikkerhetssonen som Israel hadde i Sør-Libanon fra 1985 til 2000.

En av disse sa en del om Hizbollah på slutten av 1980-tallet. Organisasjonens menn prøvde forgjeves å storme en israelsk stilling. De gikk til frontalangrep og en israelsk tanks kunne enkelt slå tilbake angrepet.

En organisasjon som lærer

Under Nasrallahs tid som leder utviklet organisasjonen seg veldig. Utover 1990-tallet gjennomførte de flere sofistikerte angrep, de tok i bruk såkalte veibomber (IED), og til slutt vedtok Israel å trekke seg tilbake fra Libanon. For Hizbollah ble det sett på som en seier.

I årene etter fortsatte Hizbollah med små angrep langs grensen til Israel. Som den eneste organisasjonen som ikke ble avvæpnet i etterkant av Taif-avtalen som endte den 16 år lange libanesiske borgerkrigen, kunne Hizbollah også i større grad ta kontroll over Libanon.

Gudegitt seier

I 2006 kidnappet Hizbollah soldater fra en israelsk patrulje, noe som førte til den andre libanonkrigen. Selv om organisasjon mistet flere menn, var det bare én i lederskapet som døde den gang. Etter av våpenhvilen ble et faktum, kalte Nasrallah krigen for en «gudegitt seier.» En liten geriljaorganisasjon hadde overlevd en krig mot det mektige Israel.

Siden den gang har Hizbollah høstet mange og nye lærdommer. De har justert sin militære del, de har de facto tatt kontrollen i Libanon. Ingen avgjørelser blir gjort i sedertreets land uten godkjenning fra Hizbollah. De har bygget opp et enormt rakett-arsenal som skulle være organisasjonen og dets finansierer og grunnlegger, Irans, trumfkort mot Israel.

Utenfor Libanon

I Iran har Nasrallah vært den viktigste allierte. Hizbollah har de siste 10–15 årene vært enormt viktig i oppbyggingen av den såkalte motstands-aksen, som består av ulike sjiamuslimske grupperinger rundt om i Midtøsten. Hizbollah var delaktig i oppbyggingen av sjiamilitsene i Irak, de har vært støttespiller for houthiene i Jemen, og ikke minst var organisasjonen, sammen med Russland, tungen på vektskålen da Assad-regimet i Syria overlevde borgerkrigen.

Internt i Libanon har Hizbollah vært delaktig i drapet på tidligere statsminister Rafik Hariri. Flere journalister som har vært kritiske til terrororganisasjonen er drept, og andre er drevet i eksil.

Tre perioder

En av dem er Hanin Ghaddar, som vokste opp i en landby i Sør-Libanon og var en journalist i Beirut. Hun har oppsummert Nasrallahs liv i tre faser: 1992–2006 hvor han bygde opp sitt renommé.

2006-11-perioden hvor han utviklet imaget som seierherren i den arabiske verden og hvor han styrket kontrollen over Libanon.

2011 til nå, hvor organisasjonen forlot Libanon og jobbet direkte for Assad i Syria. Dette medførte stor forakt for Nasrallah i store deler av den arabiske sunnimuslimske verden. I disse årene gikk også Libanons økonomi gradvis mot avgrunnen.

Fikk en verre fiende

Nasrallah døde som han levde, ved sverdet. Det store spørsmålet nå er hva som kommer etter den døde lederen. Drapet på Musawi i 1992 ga Israel en mye verre fiende enn den tidligere lederen for Hizbollah. Men det er likevel mange ting som er annerledes i dag.

For det første. De ti siste dagene har nesten hele lederskapet til Hizbollah blitt drept. Sammen med Nasrallah døde også Ali Karki, som var leder av sørkommandoen. Det er også mulig at flere andre sentrale ledere oppholdt seg sammen med Nasrallah i bunkeren fredag ettermiddag.

Anerkjenner ikke Israel

En klar ny leder vil ikke komme fram i lyset før man vet hvem som ennå er i live av lederskapet. Om de lever, er Naim Qassem, en av grunnleggerne, en kandidat. En annen kan være Hashem Safieddine. Begge har vært sentrale i Hizbollah omtrent siden starten, og Qassem har også skrevet den definitive boka om terrororganisasjonen fra innsiden.

«Hizbollah tror på plikten å komplett frigjøre all okkupert palestinsk og arabisk land, og anser innpodningen av den sionistiske enheten i regionen som illegitim.», skriver Qassem på side 267 i «Hizbollah».

Kort sagt, Hizbollah anerkjenner ikke Israel i noen form. Det er helt sikkert at det ikke vil komme noen endring i dette synet fra en ny ledelse i Hizbollah.

Stort nederlag for Iran

For Israel har det siste døgnet vært en strategisk seier. Hizbollah er nå skaket, men de mange lagene i felten klarer fortsatt å skyte raketter mot Israel i det disse ordene skrives. Nasrallahs død er ikke minst et stort nederlag for Iran. Men konsekvensene av hendelsene det siste døgnet må man nesten skrive en egen artikkel om. En ting er sikkert nå. Midtøsten er ikke den samme i dag som i går, og Hizbollah er nå drevet på defensiven.

Israel: Hizbollah-lederen er drept