Debatt
Hauge som rollemodell for det grønne skiftet
Er et genuint samfunnsengasjement en avgjørende faktor for å lykkes med det grønne skiftet?
Måten vi har drevet med samfunns- og næringsutvikling på, er ikke lenger bærekraftig. Utfordringer knyttet til klima, utenforskap og fattigdom illustrerer dette tydelig. Vi trenger derfor å tenke nytt og utvikle nye forretningsmodeller for å møte morgendagens utfordringer. En nøkkel for å sikre dette kan være et genuint og brennende samfunnsengasjement.
Til tross for (til dels berettiget) kritikk om jag etter kortsiktig profitt og at man i liten grad tar et aktivt samfunnsansvar, er det viktig å huske at næringslivet har en viktig samfunnsrolle. Bedrifter har vært pådrivere for å øke vår velstand gjennom utvikling av lokalsamfunn, ved å skape arbeidsplasser og levere nødvendige produkter og tjenester som øker vår levestandard.
Bør bedrifter (kun) være opptatt av profitt?
Det å kun være opptatt av profitt og maksimere verdiene til en interessentgruppe, nemlig bedriftens eiere, vil på lang sikt neppe være en god og bærekraftig løsning. Et usunt jag etter kortsiktig profitt kan føre til utnyttelse av mennesker og påføre skade på omgivelsene, herunder klima og miljø. Men samtidig er det viktig å påpeke at profitt i seg selv ikke er negativt.
Det er jo sånn at en bedrift som drives godt og dermed går med overskudd, bidrar positivt til samfunnet. Dette er helt grunnleggende mekanismer som burde være opplagt: Går bedriften med overskudd, vil det gi inntekter til landet man skatter til (altså skatteinntekter), noe som tilfører finansielle verdier til fellesskapet.
På sikt bidrar overskudd og vekst også til å skape flere arbeidsplasser. I motsatt tilfelle vil en bedrift som over tid går med underskudd, uten å bli tilført nye midler, gå konkurs. Dermed kan man heller ikke bidra til samfunnet.
Om å ta et utvidet samfunnsansvar
Ser vi nærmere på bedriftens rolle i samfunnet, kan denne forstås i lys av en form for samfunnskontrakt. En bedrift er en del av et samfunn og får gjennom det blant annet tilgang til fysisk og digital infrastruktur og kvalifisert arbeidskraft. Tilgangen til denne typen ressurser og infrastruktur vil ofte være helt avgjørende for i det hele tatt å kunne drive næringsvirksomhet.
Det vil derfor ikke være unaturlig å tenke at bedriften bør gi noe tilbake. Nøyaktig hva dette skal være, vil variere. For samfunnsengasjerte bedrifter vil det være naturlig å tenke på denne måten og ta det vi ofte kaller et utvidet samfunnsansvar. De ser at deres rolle i samfunnet inkluderer mer enn å tjene penger. Gjennom sin kompetanse og det de tilbyr av produkter, tjenester og/eller løsninger ser de både etter muligheter til å skape verdi for samfunnet og for sine interessenter.
Motivasjonen deres for dette er ikke først og fremst å fremstille bedriften i et best mulig lys eller å overdrive egen innsats, men et ønske om å skape positiv samfunnsverdi. Eller med andre ord, et genuint samfunnsengasjement.
Ser vi dette i et historisk perspektiv, har vi flere rollemodeller vi kan lære av og hente inspirasjon fra. Denne tilnærmingen til næringsvirksomhet, som inkluderer både finansiell og sosial verdiskapning, var sentral for virksomhetene startet av Hans Nielsen Hauge (1771–1824) og hans etterfølgere, haugianerne.
Hauge selv startet eller restartet Hauge omtrent 30 bedrifter og var involvert i etableringen av nærmere 150 forretningsenheter. Mange av virksomhetene var lønnsomme, men deres engasjement var ikke primært motivert av profitt. Hauge og andre haugianske gründere så på forretningsdrift som en mulighet til å skape samfunnsverdi eller løse samfunnsproblemer.
Dette skjedde blant annet gjennom bekjempelse av fattigdom, utvikling av lese- og skriveferdigheter og lindring av nød i uår.