LEDER: Med Peres' (bildet) død er det vanskeligere å få øye på de samlende lederskikkelsene som representerer den linjen som lå til grunn for Oslo-avtalen, skriver Tarjei Gilje. Foto: Phil McCarten, Reuters/NTB Scanpix
Hauk og due
Peres var en visjonær politiker, og ga aldri opp troen på at det er mulig å etablere fred.
Shimon Peres personifiserer den moderne staten Israels historie som få andre. Gjennom de 68 årene som har gått siden Israel gjenoppstod som egen stat, står Peres som en av de aller fremste politiske lederne.
Det er interessant av flere grunner, også fordi han tapte valg etter valg i hjemlandet. Det var først da han ble valgt til president i 2007 at Peres for alvor fikk sin anerkjennelse også i Israel. Frem til sin død fikk han være statsmannen som kunne peke på de store perspektivene og lange linjene, litt hevet over den daglige politikken.
Og nettopp i denne rollen kom han til sin rett. Peres var en visjonær politiker, og ga aldri opp troen på at det er mulig å etablere fred. Gjennom de 23 årene som har gått siden Oslo-avtalen ble undertegnet, har denne troen fått stadig trangere kår i den israelske befolkningen. Stadige skuffelser og tilbakeslag har nørt oppunder en tanke om at man bør håndtere situasjonen best mulig fra dag til dag. Man tror ikke at det finnes noen egentlig fredspartner på den andre siden.
