Debatt

PROTEST: Miljøorganisasjonen Greenpeace demonstrerte mot norsk hvalfangst da det norske kongeparet besøkte Seattle, USA, i 1995.

Havet trenger flere hvaler

Publisert Sist oppdatert

Siden det globale forbudet mot hvalfangst, som i år har 40-årsjubileum, har Norge tatt livet av over 15.000 hvaler og fanger nå flest hvaler i verden. Samtidig spiser bare 2 prosent av nordmenn hvalkjøtt ofte, ifølge en undersøkelse av Respons Analyse for NOAH i 2021. Det er en 50 prosent nedgang fra to år tidligere. Flere nordmenn bryr seg imidlertid om levende hvaler. Det er en utvikling vi skal være glade for.

Norges hvalfangsthistorie er en begredelig affære. Selv om både England, Nederland og USA var grådige hvalfangstnasjoner i sin tid, var det norske hvalfangere som oppfant teknologien som muliggjorde den massive nedslaktingen rundt 1900-tallet, hvor 85 prosent av havets hvalbiomasse forsvant. Norge var rett og slett en pådriver for utrydding.

I dag er Norge fortsatt en pådriver for at «bruk» av ville dyr og natur skal gå foran nødvendig vern, til tross for at FN har erklært naturkrise. Norge har ved flere tilfeller hindret viktige miljøavtaler for havvern. Nå kan vi lese at Norge skal «lede an» i arbeidet med havvern etter den internasjonale havkonferansen i sommer, men det betinger at man feier for egen dør. En havavtale som Norge har brutt i flere tiår, og som det nå er på tide å følge, er den globale avtalen om vern av hvaler.

SIRI MARTINSEN: Veterinær og leder i NOAH – for dyrs rettigheter.

Mens flere av de gamle «hvalfangstnasjonene» nå går inn for vern, er Norge ett av bare tre land som bryter den internasjonale miljøavtalen hvor verden gikk sammen om å frede hvalene gjennom International Whaling Commission (IWC). Denne avtalen har i år 40-årsjubileum. Allerede på verdens første FN-konferanse for miljøet i Stockholm for 50 år siden, ble viktigheten av å verne hvaler slått fast. Siden dette har både IWC og våre naboland i EU flere ganger oppfordret Norge til å stanse hvalfangst og i stedet begynne å verdsette levende hvaler.

Den viktigste årsaken til at de store hvalene trengte vern, var at de på artsnivå var desimert fra 66 til over 90 prosent. Mange av populasjonene sliter fortsatt, og vil på tross av vern ikke klare å nå halvparten av nivået de var på før hvalfangsten, innen 2100. Også vågehvalene er drastisk desimert i forhold til sitt opprinnelige nivå. I år kom dessuten Vitenskapskomiteen med en rapport om vågehval hvor det slås fast at det er vanskelig å beregne bestanden, og at man vet lite om utvikling og trusselbildet mot hvalene.

Havet trenger flere levende hvaler, men det er også viktig at hvalene får dø naturlig, og ikke gjennom fangst.

Regjeringen framstiller det gjerne som om de dyrevernmessige sidene ved fangsten er overvåket, men det er ingen inspektører om bord på hvalskutene, og det har ikke vært noen systematisk registrering av avlivingstidene under praktisk fangst siden 2006. Det har imidlertid vært et par studier i myndighetenes regi, som viser at 20 prosent av hvalene risikerer å leve opp til 25 minutter før de dør, og gjennomsnittlig 6 minutter. Hvaler som defineres å dø «momentant» lever likevel med en mediantid på ett minutt – med en eksplodert granatharpun i kroppen oppleves det neppe «humant».

Det er ingen gode argumenter for hvalfangst. Men det kommer stadig flere argumenter mot: Forskning over de siste årene viser at hvalene kan være allierte i kampen mot klimaendringene og for et sunnere hav. Hvalene resirkulerer og forflytter viktige næringsstoffer i havet når de beiter på dypet for så å gå opp og «gjødsle» havoverflaten. De transporterer også næringsstoffer over store avstander på grunn av sine lange vandringer. De gir dermed grunnlag for at mer planteplankton skal kunne vokse.

Planteplankton på sin side er grunnlag for annet liv – slik at det kan bli flere fisker der det også er hvaler. Og ikke minst; planteplankton er essensielt i havets evne til å ta opp og lagre CO₂. Havet trenger flere levende hvaler, men det er også viktig at hvalene får dø naturlig, og ikke gjennom fangst: Når hvaler dør, synker de til bunnen og lagrer store mengder CO₂.

Hvalene er helt essensielle for sunne hav, og naturen trenger flere av dem. Dessuten trues de nå av både klimaendringer, lydforurensing fra menneskelig aktivitet på havet og ikke minst bifangst i fiskeredskaper. Det er den rene ufornuft å i tillegg gå aktivt inn for å drepe dem gjennom fangst. En fangst som påfører dem store lidelser for et produkt de fleste, med god grunn, takker nei til. Det er på tide å verdsette levende hvaler.

Powered by Labrador CMS