Havvind er bra for Norge

Havvind kan på sikt gi oss lavere kraftpriser og nok kraft både til klimakutt og ny industri. I tillegg er havvind en god industrimulighet som lar oss bygge videre på den sterke petroleumsnæringen vi allerede har. Men vi må investere i startfasen.

Havvind er på vei til å bli en vesentlig energi- og klimaløsning globalt. Det satses kraftig over hele verden, etter hvert som landene innser hvor godt egnet havvind er for å løse utfordringene vi står overfor. Verden har rett og slett ikke nok konfliktfritt landareal til å bygge all den fornybare energiproduksjonen som skal til for å løse klimakrisen.

Konfliktene til havs er langt mer håndterbare, og aktørene – inkludert miljøinteressene – har funnet sammen i samarbeidsgrupper for sameksistens.

Norge er faktisk allerede godt i gang. Havvind er vår største fornybare eksportindustri, og vi eksporterte for 30 milliarder kroner i 2021. Men med vår kompetanse fra petroleum offshore, vår leverandørindustri, våre mange verft og havner, og vår erfaring med fornybar energiproduksjon, burde vi sikte mye høyere, særlig med tanke på å posisjonere oss innen flytende havvind.

Havvind er det som kan utvikle Norge som energinasjon versjon 3.0, på skuldrene av vannkraften og oljen. Men da må vi investere i startfasen, slik vi har gjort mange ganger før – til gode for samfunnet fram i tid.

Akkurat nå er det humpete økonomisk for havvind. Usikkerhetene er mange. Fremst av disse er om Europa klarer å opprettholde den enorme innsatsen som må til for å erstatte russisk gass, som er borte fra markedet i overskuelig framtid.

Høyere inflasjon og økte kostnader i verdikjedene på grunn av krig og ettervirkningene av pandemien har gjort alle energiformer dyrere i det siste, også havvind. I tillegg kommer voldsom konkurranse mellom land om å levere på havvindmål i 2030, som fører til ytterligere press på verdikjedene.

Dette påvirker alle land, særlig våre europeiske naboer. Å vente på mer ideelle betingelser for norsk havvind, slik noen foreslår, er risikabelt. I praksis legger vi da vår kraftskjebne i andre lands hender, sammen med muligheten til å nå klimamålene og holde kraftprisene på et akseptabelt nivå. I tillegg mister vi forspranget vi har innen flytende havvind.

Derfor er det bra vi nå investerer i det første prosjektet på Sørlige Nordsjø II. Et prosjekt i denne skalaen vil levere strøm til mange hundre tusen husstander årlig. Vi bør også gjøre det for Utsira Nord, som blir svært viktig for at industrien vår skal klare å befeste ledelsen innen flytende havvind. Gjennom skalering og læring forventer vi kostnadskutt også i havvind, på samme måte som for sol og landvind.

Hva som trengs av støtte for kommende havvindprosjekt vil blant annet avhenge av om vi kan få en nøktern politisk debatt om nett- og markedsløsninger, som kan fjerne eller redusere behovet for direkte støtte.

Skal havvind bli den norske industrisatsingen vi ønsker oss, må vi sammen klare å finne fram til forutsigbare løsninger som ikke innebærer tautrekking ved hvert eneste statsbudsjett, og som gir oss et grunnlag for å utvikle lønnsom havvind.

Da kan havvind bli veldig bra for Norge, ved å være en betydelig bidragsyter til at vi når våre klimamål – og ikke minst ved at vi får rimelige strømpriser for folk og næring.