Hegertuns posisjon er ikke uttrykk for bibeltroskap

I mitt innlegg i Dagen 7.desember ønsket jeg å påpeke at Terje Hergertuns inkludering av likekjønnet parforhold i en ny ekteskapsforståelse har en rekke konsekvenser som ikke har fått tyngde i hans etiske tenkning. Det dominerende konsekvensetiske perspektivet hos Hegertun har vært den smerte og det savn som en klassisk kristen ekteskapsforståelse har skapt hos homofile personer.

Hegertun svarer (Dagen 15.des) med å vise til at han har drøftet slike konsekvenser i sin bok Det trofaste samlivet og ved å gi en lang og generell utredning om et trofast samliv. Det som står i boken og det som han ellers skriver, svarer lite på mine kritiske merknader.

I Hegertuns bok utgjør empatien med homofiles problemer og smerte en motiverende drivkraft for å inkludere likekjønnet parforhold som er basert på troskap og kjærlighet, i en kristen ekteskapsforståelse. Jeg etterlyser en bredere konsekvensetisk tenkning som inkluderer andres livsfortellinger, og som vil gi andre innsteg i debatten. Det gjelder framfor alt å gripe fatt i barn og unges fortellinger om savn av mor eller far, av sine biologiske besteforeldre, om deres leiting etter sitt biologisk-genetisk opphav og om deres kamp for å finne ut hvem de er.