Hele evangeliet til dem som ikke har hørt
Idealet om gudsfrykt med nøysomhet er en viktig hjelp når det gjelder et rett kristent forhold til den naturen Gud har gitt oss.
I løpet av to uker har to av våre viktigste misjonsorganisasjoner avholdt generalforsamling. Begge generalforsamlingene har vært preget av samling om oppdraget. For Normisjons del var noe av bakteppet den vanskelige generalsekretær-saken fra 2013. Dette ble likevel ingen hovedsak i forhandlingene.
For Norsk Luthersk Misjonssambands del har mange vært bekymret for at opprettelsen av et trossamfunn kunne føre til en svekket slagkraft som misjonsorganisasjon. Men i motsetning til generalforsamlingen i 2009, da saken sist var oppe, har saken denne gangen ikke på samme måte vært fulgt av indre spenninger. Snarere har et gjennomgående trekk i begge organisasjonenes debatter vært en understrekning av kallet til å nå de unådde med evangeliet. Dette er gledelig.
Annonse
LES: Ser ingen vasstette skott
Selvsagt må misjonen drives annerledes i dag enn på 1800-tallet. Metodene vil på mange måter være forskjellige, satsingsområdene likeså. Det vil også være større variasjoner når det gjelder spørsmålet om hvor man skal sende norske misjonærer og hvor man skal støtte eksisterende lokalt arbeid på andre måter. Det er likevel på det rene at når det gjelder folkegrupper som ikke har et levende kristent vitnesbyrd i sin midte, holder det ikke å sende penger.
Derfor er det uvurderlig at vi i Norge fortsatt har flere vitale misjonsorganisasjoner. Under åpningene av begge de to nevnte organisasjonenes generalforsamlinger ble deres internasjonale preg tydelig understreket. Blant annet fikk vi se en rikholdig samling flagg som representerte de respektive misjonsområdene. Det var et sterkt syn, og en kraftfull påminnelse om den store innsatsen norske misjonærer har lagt ned i over 100 år. Men det var også en påminnelse om at Jesu misjonsbefaling ikke er ferdig utført, og at kallet til å nå nye med evangeliet fortsatt gjelder.
I profilforedraget sitt onsdag understreket NLMs generalsekretær Øyvind Åsland blant annet en tiltakende urbanisering og et generelt høyere utdanningsnivå som viktige samfunnsendringer med betydelige konsekvenser for misjonen. Det er nødvendig at misjonsorganisasjonene opprettholder ønsket om å møte folk der de er. Det innebærer også en vedvarende gjennomtenkning av sin egen profil.
Dette står ikke i motsetning til å vektlegge evangeliet som eneste vei til frelse. Ved generalforsamlingen i 2012 snakket Åsland blant annet om forvalteransvaret, knyttet til vårt forhold til miljøet. Det er et uttrykk for misforstått bibeltroskap når noen vil si at misjonsorganisasjoner ikke har tid eller mandat til å snakke om klima og miljø.
Snarere må det være et kristent ideal å holde frem hele Guds ord. Og idealet om gudsfrykt med nøysomhet er en viktig hjelp når det gjelder et rett kristent forhold til den naturen Gud har gitt oss. En misjonsorganisasjon som forkynner evangeliet, men samtidig bryter Bibelens lære på andre områder, svekker gjennomslagskraften i sitt eget vitnesbyrd. Det er uheldig dersom enkelte etiske områder blir forbeholdt mer liberale kirkelige krefter.
En kristen kirke vil i sitt vesen leve i et spenningsfylt forhold til sin samtid. I våre dager ser vi dette særlig synliggjort i samlivsetikken. Men det er ingen god misjonsstrategi å overse eller legge lokk på noen deler av Guds ord. Et helhetlig kristent liv og en helhetlig kristen lære er det beste vitnesbyrdet om den Jesus som er «en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens.»
