Debatt

JESAJABOKEN: Det er så lett for oss å plukke ut de herlige velsignelsesordene og la det utfordrende ligge, skriver Stig Magne Heitmann.

Hele Skriften er inspirert av Gud

Publisert Sist oppdatert

Jeg leser Jesajaboken – hele boken, hvert avsnitt og hvert ord – som forberedelse til fire kvelder med undervisning over denne boken. I profetbokens innledning står det: «Hør, … for Herren taler!» Så kommer profetier med domsord på rekke og rad fordi Israels folk nettopp ikke har hørt på Herren, enda han har talt mange ganger og veldig tydelig til dem gjennom Moses og en rekke tidligere profeter. Folket kjenner historien, for eksempel slik den berettes i Dommernes bok, og derfor har de ingen unnskyldning.

Det nye testamente siterer fra profeten Jesajas bok oftere enn fra noen annen profet. «Har dere ikke lest?» sier Jesus med henvisning til Jesaja. Apostelen Paulus skriver til sin disippel Timoteus at han «kjenner de hellige skriftene, de som gir visdom til frelse ved troen på Jesus Kristus. Hele Skriften (eller som det også kan oversettes: Hver bok i Skriften) er inspirert av Gud …»

«Hele Skriften» eller «hver bok i Skriften» peker selvsagt til Det gamle testamente. De første Jesustroende hadde skriftene i Mosebøkene, profetbøkene og de historiske bøkene (TaNaK), ikke det vi har; de fire evangeliene, Apostlenes gjerninger, apostlenes brev og Åpenbaringsboken. De hadde Jesu og apostlenes undervisning, men ikke den samlingen som vi har i Det nye testamente. Men er Det gamle testamentets skrifter inspirert av Den hellige ånd, så er vel Det nye testamentets skrifter det i like høy grad.

Herren har talt til oss i de inspirerte skriftene i hele Bibelen.

Profeten Jesaja forkynner at de religiøse lederne og Israels folk ikke ville høre Herrens ord. Det fikk alvorlige konsekvenser. Jeg rystes gang på gang når jeg leser. Israels ledere omtales som «Sodoma-høvdinger». Det er sårt å lese at Gud sier: «Barn har jeg fostret og oppdratt, men de har satt seg opp mot meg.» Israels folk kalles til og med en hore! Gud sier: «Mitt folk, lederne dine fører deg på villspor.»

Jesajaboken inneholder herlige løfter, både om Guds velsignelser, folkets herlige fremtid og ikke minst mange Messias-profetier. Dem elsker vi å lese.

Min oppfordring er: Les hele boken! Les alt og grunn på det – slik det oppmuntres til i Salme 1.

Hvorfor skriver jeg dette? Jo, fordi det er så aktuelt! Herren har talt til oss i de inspirerte skriftene i hele Bibelen. Det er så lett for oss å plukke ut de herlige velsignelsesordene og la det utfordrende ligge.

Når jeg leser debatten om hva Bibelen sier om frelse og fortapelse og hva prester forkynner, blir det overtydelig. Det er ironisk når prester sier at «vi forkynner evangeliet om Jesus, ikke om fortapelsen» – og gjør det ene til sentrum og det andre til periferi. Da har de ikke lest Jesu ord i evangeliene! De har ikke lest resten av Det nye testamente heller. De konstruerer sin egen forståelse av Jesus og hans undervisning.

Det er selvsagt tragisk når passive menighetsmedlemmer kommer på menighetsmøter og bestemmer hvilken teologi menigheten skal ha. Men det er enda mer tragisk når kirkens utpekte lærere innfører heresi. Da blir det mer enn et spørsmål om to ulike teologiske lærer er kirkesplittende. Det alvorlige er om ett av lærestandpunktene leder mennesker på en vei som fører til fortapelse. Hvilket ansvar!

Jeg for min del tør ikke annet enn å lytte til Bibelen, «for Herren har talt». Når vi erkjenner at vi har falt fra, da innbyr Herren sitt folk med slike ord: «Kom, la oss gjøre opp vår sak! Om syndene deres er som purpur, skal de bli hvite som snø!»

Det aller herligste løftet er at Gud aldri kommer til å oppgi sitt folk. I Jesajaboken står det om en rest som ved Guds nåde blir frelst. «Med evig kjærlighet har jeg elsket deg», sier Herren.

Powered by Labrador CMS