Debatt
Hellige tre kongers dag
Publisert
Sist oppdatert
Vi har et nytt år, og før vi vet ordet av det, er det 6. januar og «Hellige tre kongers dag». Dette er en høytidsdag som den kristne kirke har feiret helt fra oldtiden – til minne om De vise menn som kom for å hylle Jesusbarnet.
Tidlig oppsto en mengde fantasifulle skildringer og legender om Vismennene – «magoi», som de betegnes i den greske grunnteksten – i ordbøkene astrologer, astronomer, vismenn eller prester, med henvisning til det gamle Babylon. At de var «konger», er ytterst tvilsomt, og at antallet var tre, må være en antakelse ut fra gavene de overrakte.
Annonse
Angivelig skal relikvier fra vismennene befinne seg i et praktfullt skrin i Domkirken i Köln – noe som også bør være mer enn tvilsomt. Ikke urimelig er dette noe som de franske korsfarerne røvet med seg ved erobringen av Konstantinopel i 1204 under det 4. korstog. Keiser Alexios og en rekke av hans styrtrike forgjengere i Øst-Romerriket hadde i flere hundre år effektivt kjøpt opp etterlatenskaper av ymse slag fra fordums hellige menn og kvinner i Midtøsten – disse var uhyre sterkt verdsatt også i Vest-Europa.
Men atskillig mer interessant enn relikvier, legender og tradisjoner etter vismennene, er det å følge hvordan de er blitt framstilt i den tidlige kristne kunsten, noe som jeg har hatt stor glede av å studere i Romas katakomber og i landets mangfoldige oldkirkelige mosaikk.
En svært gammel framstilling fra andre halvpart av 100-tallet, fins i Sta. Priscilla-katakomben i Via Salaria, noe nordøst i byen. Her fins mange delvis utviskede fresker en gang malt i friske farger på veggene.
Den mest spennende i denne forbindelse er på en bue ved inngangen til «Capella Greca», Det greske kapellet. Maria sitter på en stol med barnet, og en kan skimte tre personer på vei mot henne, de bærer tydeligvis gaver. Dessverre er figurene så svake at bekledning og hodeplagg vanskelig lar seg identifisere.
Fra ettertiden er det imidlertid en mengde slike figurer, ikke minst hogd inn på kalkplater og på sidene i sarkofager. Flere av disse fins nå i Pio Christiani, avdelingen i Vatikanmuseene der den aller eldste kristne kunsten er oppbevart og stilt ut.
Kunstverkene er i sin tur hentet inn fra katakombene. Også ved inngangene til de aller eldste kirkene i Middelhavsområdet kan en se mange forskjellige uttrykk av Maria med barnet og vismennene på sarkofager.
Her vil jeg ta for meg særlig to framstillinger: Den ene er en temmelig utvisket freske i St. Callixtus-katakomben ved Via Appia like sør for bymuren i Roma. Men heldigvis henger en imponerende rekonstruksjon ved siden av – et imponerende skue fra 300-tallet: Maria sitter på en trone med Jesusbarnet i en vakker tunika og med et hvitt slør over hodet.
De tre vise menn som gir sine gaver til barnet, er derimot gjort meget fremmedartet – i fargerike orientalske klær og med bløte og såkalt «frygiske hatter» fra Det østlige Lilleasia (Tyrkia) på hodet. Disse har en karakteristisk spiss i toppen som peker framover. Håret er langt. De bærer en dekorativ tunika med et bredt og foldede bånd rundt livet. Buksene er stramme, støvlene høye og over skuldrene henger vide kapper i glade farger.
Annonse
I «Verdens mosaikkhovedstad», også kalt «Citta de Arte» – Kunstens by, sjarmerende Ravenna sør for Venezia, fins trolig den aller mest fantasifulle framstillingen av De tre vise menn. På 500-tallet gjorde den mektige keiseren i Konstantinopel, Justinian I, byen til hovedstad i Vest-Romerriket. Som ellers, bygde han kirker i stor stil og sendte sine dyktigste folk for å utsmykke dem. Resultatet er fantastiske kunstverk, og folk fra hele verden kommer nå for å beskue dem. En stor opplevelse!
Innenfor et område omtrent som Kvadraturen, kan en besøke hele åtte steder som står på Verdensarvlisten – ikke minst i kirken Sant’Apollinare Nuovo er det en imponerende samling mosaikker med kristent motiv fra ca. år 550. Her figurerer De tre vise menn på vei opp mot Maria med barnet, etterfulgt av 25 jomfruer i legemsstørrelse, bærende blomsterkranser.
Men her må faktisk mosaikkleggerne ha overgått seg selv i fantasi og kreativitet: Trolig har de virkelig moret seg med å skape vismennene så fremmedartede og orientalske som mulig. De frygiske hattene mangler selvsagt ikke. Heller ikke fornemme gaver i flotte vaser. Og for en bekledning; et fargesprakende fyrverkeri! Jeg skulle tro at Maria og Josef virkelig hadde vært forskrekket, hadde de besøkende hin dag sett slik ut. Hvor i all verden kom disse fargerike folkene fra?
Det fortelles at da perserne hadde erobret store deler av Midtøsten i år 614, satte de i gang med å rive kirker. Men da de kom til Fødselskirken, ble de forundret over mosaikken på den ene veggen, den viste De tre vise menn med frygiske hatter. Krigerne må ha skjønt at de var av deres folk, så de lot kirken stå.
