Helsetjenester er for viktige til å bli overlatt til det offentlige

I fireårsperioden fra 2024 til 2027 planlegger helseforetakene i Helse Sør-Øst å øke aktiviteten samtidig som man reduserer bemanningen. Ansatterepresentant i Helse Sør-Øst og lege Christian Grimsgaard mener planene for driftseffektivisering er «fantasifulle», og at planene vil øke slitasjen på de ansatte. På for eksempel Oslo universitetssykehus har aktiviteten sunket de siste årene, mens bemanningen har økt like raskt som før, med en prosent eller to i året.

I februar skrev sykepleierforbundets leder at «det er helt klart ikke mulig å få sykepleiere til å løpe fortere og jobbe raskere». Dette kom som en reaksjon på at Helsepersonellkommisjonen vil at helsepersonell må arbeide mer effektivt. Alt i dag er det et stort problem at mange sykepleiere slutter som følge av høyt arbeidspress. Den unge legen Maiken Schultz (35 år) avsluttet sitt eget liv sommeren 2023 som følge av helseplager relatert til høyt arbeidspress. Det førte til aksjonen «Leger må leve».

I sin årlige sykehustale sa helseminister Ingvild Kjerkol at sykehusene må prioritere strengere, og «se på hva de kan gjøre mindre av». Det norske statsbudsjettet ble økt med 7,3 prosent fra 2023 til 2024, fra 1753,8 milliarder kr i 2023 til 1882,6 milliarder kr i 2024. De regionale helseforetakene fikk 200 milliarder kr i 2023 og 215 milliarder i 2024, altså en økning på 7,5 prosent som er mer enn inflasjonen. Norge har likevel ikke råd til å ha et helsevesen med like høy aktivitet som i dag. Dette til tross for at over 200.000 nordmenn lider i helsekø.

Norge klarer heller ikke å gi god nok eldreomsorg. NRK Brennpunkts dokumentarserie «Omsorg bak lukkede dører» har avdekket flere kritikkverdige forhold i kommunal hjemmetjeneste og ved norske sykehjem. Helseminister Ingvild Kjerkol sa at «Hver enkelt av oss må gjøre mer for å planlegge for en alderdom». Helseministeren innrømmer altså at det offentlige i mange tilfeller ikke gir god kvalitet på eldre- og omsorgstjenester. Dessverre gjør det høye skatte- og avgiftstrykket i Norge at nordmenn ikke klarer å spare nok til å ta ansvar for egen eldreomsorg.

Venstresiden på Stortinget har vært i regjering siden 2021, og innrømmer at de ikke klarer å løse problemene i helsevesenet og eldreomsorgen. Tror man at situasjonen hadde vært bedre med borgerlig regjering, må man huske at Høyre og borgerlige partier styrte i perioden 2013–2021 og i stor grad er skyld i dagens problemer.

Liberalistene er det eneste politiske partiet i Norge som vil ha en helselovgivning som legger grunnlag for et privat helsevesen med sikkerhetsnett, slik man har i Sveits og Nederland. Ikke bare gir det offentlige norske helsevesenet økt lidelse for de hundretusener i norsk helsekø. Det gir også økte utgifter til sykepenger mens man venter månedsvis i helsekø på utredning og behandling.

Det offentlige helsevesenet fremstår også å kunne være helsefarlig for personellet som arbeider der. Det er på høy tid å endre lovverket slik at private i økende grad driver helsetjenestene, og å begrense det offentliges rolle – slik som i Nederland og Sveits.