Her er over 450 kristne drept siden mai. Hvor blir det av protestene?

«Som oftest gravlegger vi ofrene i massegraver», sa en pastor i et intervju med Dagen nylig.

At mange dør samtidig, er ingen sjelden hendelse. Det skjer ofte.

Og det er ikke av sykdom eller naturkatastrofer de fleste dør. De dør fordi de blir drept.

Selvsagt er det Nigeria det er snakk om. Ikke i noe annet land i verden blir flere kristne drept for sin tro.

Siden mai er minst 450 kristne drept i dette landet, ifølge Stefanusalliansen. Det er et . uhyrlig tall.

Det har vært en urovekkende økning i drap på kristne i de midtre delene av Nigeria, melder den britiske menneskerettighetsorganisasjonen Christian Solidarity Worldwide (CSW).

Dagen har spurt på lederplass før, og nå spør vi igjen: Hvor blir det av den internasjonale støtten? Hvor blir det av protestene?

Den nevnte pastoren er Ephraim Pama som leder en menighet og har tilsyn med syv andre i Kaduna – den hardest rammede delstaten i dette hardest rammede landet.

Han og menigheten lever i en ekstrem situasjon. De er på randen av utslettelse, men får lite og ingen beskyttelse av myndighetene. Og ingen nevneverdig støtte fra verden utenfor. De er overlatt til seg selv, mens de venter på neste angrep.

Pastoren forteller om en hverdag der han ikke lar barna gå den korte veien til skolen, fordi de når som helst kan bli kidnappet.

Han forteller at ingen kristne sover trygt, for det er ofte om natten de væpnede gruppene slår til. «De skyter, dreper og bortfører folk. Brenner hus og kirker».

Og han forteller at massebegravelser er blitt altfor vanlig.

I prekenene sine formaner formaner han forsamlingen om å leve slik at de alltid er klare til å møte Herren. Det er en formaning alle kristne burde ta til seg, men i Kaduna forkynnes det med største alvor.

Midt i lidelsen erfarer de at Gud er trofast, sier pastoren. «Når livet er så vanskelig, tvinges vi til å være avhengig av Gud. Da ser vi også mer av ham.»

Det virkelig nedslående er at det ikke er tegn til bedring. «Kreftsvulsten av islamsk jihadisme vil spre seg», skriver Kristelig Dagblad, basert på en fersk rapport om forfølgelse av kristne fra organisasjonen Aid to the Church in Need (ACN).

ACN konkluderer med at islamsk ekstremisme er den største trusselen i 22 av landene der trosfriheten for kristne er mest under press.

Diskrimineringen av kristne er verst i Nord-Korea og Kina, ifølge ACN. Men når det gjelder vold, fysiske angrep og terror, er det likevel i Afrika det er farligst å være kristen. Ikke minst i landene i Sahel-regionen, der islamske jihadistgrupper har festet grepet.

I det nordøstlige Nigeria alene, har over 40.000 mennesker mistet livet de siste 15 årene. Over to millioner er fordrevet fra hjemmene sine.

Mange hadde et lite håp om endring før valget i Nigeria i februar, men ble skuffet. Etter valget blusset terroren og kidnappingene opp igjen.

Det rystende er at dette skjer uten at verden i særlig grad reagerer. «Teller ikke disse svarte livene?» spurte nigerianske demonstranter i London for noen år siden, med slagord som spilte på «Black lives matter»-bevegelsen. De kunne virkelig spørre.

Og hvor er engasjementet til norske politikere, som ellers hyppig engasjerer seg i internasjonalt arbeid for fred, forsoning og menneskerettigheter? Nigeria er Norges største handelspartner i Afrika. Burde ikke dette forplikte til engasjement?

I april besøkte utenriksminister Anniken Huitfeldt Nigerias største by, Lagos, for å drøfte sikkerhet til havs, handel og norske løsninger på energiutfordringer. Stefanusalliansen har merket seg at sikkerhetsutfordringer bare ble kort nevnt i pressemeldingen, og da i forbindelse med piratvirksomhet til havs.

Terroren som lenge har preget de nordlige og midtre delene av landet, og som er i ferd med å spre seg sørover, var tilsynelatende ikke tema. Dette er en sikkerhets- og menneskerettighetskrise Norge ikke kan være bekjent av å neglisjere.

«Norge må bry seg om terrorbølgen i Nigeria», krever Stefanusalliansen. Det er et krav som fortjener bred støtte.

Likedan er det på høy tid at det norske kristenfolket mobiliserer på vegne av våre kristne brødre og søstre i Nigeria, slik mange engasjerte seg for kristne i Irak og Syria som også sto overfor en eksistensiell trussel fra islamister.