Hetsen mot Tajik

Lenge fikk forslagene bare SF/SV sine egne stemmer, men etter hvert har også en og annen representant fra andre partier støttet forslagene. De har aldri hatt noen sjanse til å bli vedtatt, og debatten om forslagene er intetsigende. Det eneste spenningsmomentet har vært knyttet til hvor mange stemmer forslaget får denne gang.

Ved årets pliktøvelse fikk forslaget 28 stemmer. Ti av disse var fra SV, én fra Høyre, mens de siste 17 kom fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe. En av dem som støttet forslaget, var partiets nestleder, tidligere kulturminister Hadia Tajik.

Det har utløst reaksjoner som er egnet til både å forundre og forskrekke.

En ting er at landets utdanningsminister går ut med noen vrøvlete kommentarer om at Tajiks stemmegivning skaper «usikkerhet om Arbeiderpartiets kongesyn», verre er den hetsingen som i etterkant har fått florere på diverse avisers nett-«debatt»-fora.

Her blir Tajiks etniske opprinnelse og hennes religion brukt på en måte som er hinsides enhver anstendighet og saklighet. En politiker som er født i Norge og har bodd her hele livet blir omtalt som «fremmed» og at hennes støtte til et helt kurant, om enn marginalt, politisk standpunkt er fullt legitimt i et demokrati med ytringsfrihet, akkurat som det er legitimt å være muslim i et land med religionsfrihet.

På årsmøtet i Nord-Trøndelag Arbeiderparti valgte hun å slå tilbake mot denne hetsen. Det synes jeg er flott. Man må gjerne være uenig med de 28 representantene som heller vil ha republikk enn kongedømme her i landet.

Men når bare én av disse 28 blir gjenstand for slik hets som man her har sett, handler det ikke politisk uenighet. Det handler om rasisme. Det bør noen av dem ta selvkritikk på.