Historien om Oskar og Samuel
Oskar og Samuel er omtrent jevngamle. For syv tiår siden var de på samme sted til samme tid. Over flere år.
Det er i hvert fall mulig å forestille seg hvordan et møte mellom Oskar og Samuel kunne ha forløpt. Oskar ville hatt grå militæruniform på seg. På uniformsluen ville det ha vært to symboler. En ørn og et dødningehode.
Samuel ville også hatt en slags uniformert påkledning, men i hans tilfelle en hvit- og blåstripet fangedrakt. Pysjamaslignende klær med et merke påsydd. En gul sekskantet stjerne.
Annonse
Oskar ville gitt et sunt og velfødd inntrykk. Samuel ville sett ut som et levende lik. Og det hadde ikke blitt noe hjertelig møte. Seansen ville sannsynligvis ha vært over i løpet av noen sekunder, avsluttet med et skjellsord, et kommandorop eller et slag.
Tilbake i vår egen tid er rollene til de to ganske annerledes. Samuel Steinmann (91) er en person som hele Norge respekterer og holder høyt. Han er den eneste gjenlevende av de flere hundre norske jødene som ble sendt til Auschwitz under Andre verdenskrig. Hvert år under Holocaust-dagen 27. januar stiller han opp under minneseremonien på Akershus-kaien, åstedet for deportasjonen av Norges jødiske befolkning.
Oskar Gröning (93) nyter ikke respekt og beundring i sitt hjemland Tyskland. Han må nå - til tross for sin høye alder - betale prisen for det han gjorde i Auschwitz mens Samuel Steinmann og tusenvis av andre kjempet sin daglige kamp for å holde seg i live.
Rettssaken mot Oskar Gröning startet denne uken. Den tidligere SS-mannen står - i det som kan vise seg å bli den siste Holocaust-rettssaken i Tysklandand - anklaget for 300.000 tilfeller av medvirkning til drap på deporterte ungarske jøder. De ble sendt rett i gasskamrene ved ankomst Auschwitz. Oskar Gröning skal ha vært ansvarlig for å sortere og telle penger som var tatt fra de drepte. Han håndterte også bagasjen som ble konfiskert idet fangene kom til konsentrasjonsleiren.
Både Oskar og Samuel er tidsvitner, hver på sin måte. Men når de som har sett og hørt nå er godt over 90 år, trengs det ikke mye matematikkunnskaper for å forstå at en ny tid nærmer seg. Tiden da vitnene til Holocaust ikke lenger er blant oss.
Det kommer en dag da det ikke lenger finnes en Samuel som kan brette opp ermet og vise frem det inntatoverte fangenummeret fra dødsfabrikken. Det kommer en dag da det ikke lenger finnes en Oskar som kan innrømme og beklage at han var med på massemyrderiene.
Derfor er også rettssaken mot Samuels vokter, Oskar, av så stor viktighet.
