Historisk møte og satsing på kirurgi i Afrika

Vi er mange som med vantro reagerer på revidert nasjonalbudsjett og de kuttene og omprioriteringene som der er gjort på bistand. Vel vitende om nøden i andre deler av verden, særlig i lys av korona epidemi og Ukrainakrigens konsekvenser for prisnivå og levekår, oppleves dette ekstra fortvilende.

Vi som i det daglige jobber med hjelpearbeid vet at bistand nytter, og paradoksalt nok – omtrentlig i de samme dager som Norges regjering velger å gjøre seg selv til den største mottakeren av norsk bistand – så får vi i Mercy Ships erfare at det skjer store ting på det afrikanske kontinent.

Nettopp nå trenger verden initiativ som gir håp

De siste tjue årene har fokus innen global helse stort sett vært på enkeltsykdommer, med den konsekvens at behovet for grunnleggende kirurgi i lavinntektsland nærmest har uteblitt. Mangel på tilgang til kirurgi har resultert i over 17 millioner dødsfall årlig.

Det er Mercy Ships mål å ikke bare avhjelpe den tiden et av våre sykehusskip ligger til kai i et land, men at vi samtidig skal bidra til varig kompetanse- og kapasitetsbygging gjennom ulike programmer og prosjekter på land.

Gjennom flere år har leder for Mercy Ships Africa Bureau, dr. Pierre M`Pele og Senegals president, Macky Sall, WHOs regionale kontor i Afrika og en rekke andre sentrale aktører samarbeidet om å kartlegge situasjonen i de afrikanske landene når det kommer til kirurgi og grunnleggende helsetjenester.

Og i starten av mai kom helseekspertise og helseledelse for 29 afrikanske land sammen i Dakar, Senegal, til et historisk møte i form av et tredagers symposium. Målet var å utarbeide en felles plan, en deklarasjon, med konkrete grep og forpliktelse på hvordan man kan sikre og styrke arbeidet for mer tilgjengelig og trygg kirurgi i Afrika innen 2030.

Med utgangspunkt i kartleggingen la hvert land fram helsesituasjonen i sitt eget land. Det ble rom for å utveksle erfaringer og satt i gang et intensivt arbeid med å stake ut en felles kurs sammen.

For Mercy Ships Norges representanter som fikk sitte tett på diskusjoner og utarbeidelsen av deklarasjonen, var det oppløftende å få et innblikk i hvor mye kompetanse og innsikt i utfordringsbildet som finnes på departementsnivå i disse landene og samtidig også merke iveren etter å mobilisere politisk vilje og satsing. Selv om utfordringene står i kø var det stor enighet om at det å stå sammen i denne satsingen vil være en nøkkel for å se endring.

Det ble diskusjoner både på overordnet, prinsipielt nivå og mer ned i konkrete tall og målsettinger som krevde stor innsats av alle involverte lands delegater. Men vi kom i mål! Og dag tre i symposiet kom alle helseministrene sammen for en endelig diskusjon før de ga sin tilslutning til deklarasjonen.

Frivillighetens år – hva betyr det for regjeringen?

Deklarasjonen bringes nå ved helseministrene tilbake til landenes statsledere, med plan om at disse presidentene skal samles igjen til «Head of State Summit» i slutten av mai i Dakar for endelig å vedta deklarasjonen. Det vil være stort, ja historisk, at statsoverhoder for hele 29 afrikanske land forplikter seg på felles helsemål som også innebærer jevnlige statusoppdateringer i arbeidet fram mot 2030.

Er det noe vi i Mercy Ships har fått erfare gjennom vårt arbeide de siste 40 årene, så er det at dersom vi skal se varige endringer og styrket innsats på helsefeltet så er svært ofte politisk vilje, forpliktelse og prioritering helt avgjørende.

Som tilrettelegger og støttespiller er vi naturligvis mer enn begeistret for det som har funnet sted til nå, og som skal finne sted i Dakar. Vi forventer en styrking av tilbudet på kirurgi, obstetrikk og anestesi i de afrikanske landene i årene som kommer og det gleder oss stort.