Hizbollahs evige kamp

I 1959 ankom den sjiamuslimske imamen Musa Sadr havnebyen Tyr sør i Libanon. Han tok bolig blant sjiamuslimene i Sør-Libanon. Sadr var en karismatisk leder som var født i Qom i Iran i 1928. Den Iranske byen har i lang tid vært et av de viktigste teologiske sentrene for sjia-islam.

Familien hans hadde røtter i Libanon, så på mange måter kom han til sine egne. Og de tok ham imot. Sjiamuslimene i Sør-Libanon har dype røtter i området. Samtidig stod denne gruppen alltid lavest på rangstigen i det libanesiske samfunnet, som er et sammensurium av grupper og undergrupper.

«Emissæren» som forsvant

Musa Sadr har i ettertid blitt kjent for grunnleggeren av den sjiamuslimske vekkelsen i Libanon. Selv forsvant han under mystiske omstendigheter i Libya i 1978. Liket ble aldri funnet.

Samtidig var det også en del av den sjiamuslimske befolkningen som adopterte er mer venstreradikal ideologi, spesielt folk som tok høyere utdanning. Flere av disse soknet til den sjiamuslimske organisasjonen, Amal som rådet grunnens nesten alene frem til Hizbollahs framvekst fra 1982.

Iran kommer på banen

Hizbollah vokste også i en viss grad ut av Amal, men året etter at den Sadr forsvant skjedde det noe i Iran som endret sjiamuslimenes posisjon i Midtøsten for alvor. Den islamske revolusjonen feiet over landet og det gikk ikke lengre før revolusjonen var over til man begynte å eksportere ideene til utlandet. Libanon ble det første landet hvor denne eksporten falt i fruktbar jord.

Israels invasjon av Libanon blir ofte pekt på som kimen til Hizbollahs fødsel. Rent teknisk er det rett, men forløperne lå alt klare før invasjonen. Ifølge forskeren Hanin Ghaddar, som selv er sjiamuslim fra Sør-Libanon, finner en røttene til Hizbollah alt i en undergruppe av Amal-bevegelsen kalt «islamsk Amal».

Ghaddar kaller perioden mellom 1979 og 1985 for de navnløse årene. I 1985 kom Hizbollah med sitt første politiske manifest. Med det ble de en selvstendig organisasjon, som vokste ut av islamsk Amal.

Terror og kidnapping

1979 er ikke et tilfeldig år i denne tidslinjen. Det var da den islamske revolusjonen skjedde i Iran. Den iranske revolusjonsgarden (IRGC) begynte raskt å legge grunnlaget for det som ble Hizbollah.

Dette grunnlaget inkluderte både oppretting av religiøse skoler og militær trening. Likevel kan ikke alt skrives på Iran, da Musa Sadr også hadde gjort grep i den retningen og både iraner og libanesiske sjiamuslimer fikk trening i leirer drevet av det palestinske PLO i Bekaadalen i Libanon.

En av de mest kjente hendelsen som islamsk Amal stod for var angrepet på militærleiren til det amerikanske US Marines i 1983. USA hadde gått inn i Libanon, sammen med Italia og Frankrike, for å sikre en våpenhvile i landet. I tillegg kom det også flere kidnappinger av utlendinger på denne tiden.

Flere av medlemmene av islamsk Amal utgjorde med tiden lederskapet i Hizbollah. Den mest kjente terroristen fra den tiden er Imad Mughniyeh, som ble drept i Damaskus av Israel i 2008. Flere andre fra den tiden har blitt drept i israelske angrep den siste måneden.

Det Hizbollah forteller selv

For Hizbollah selv er det viktig å hevede at grunnlaget for bevegelsen kom med Israels invasjon av Libanon i 1982. Det skriver blant annet den mangeårige nestlederen, Naim Qassem, i sin bok om bevegelsen fra 2005. Boka er en viktig milepæl fordi den gir innsikt i hvordan Hizbollah ser på verden.

I det verdenssynet er det spesielt tre pilarer som er viktige: Tro på islam. Jihad, eller hellig krig. Og sist: Lov, al-Wali al-Faqih. Dagens lesere skal ikke plages med en lang utredning om de finere sidene av islamsk lov, men forståelsen er viktig om enn den kommer i korthet.

Islam består av to hovedstrømmer, sunni og sjia. Begge deler har et vell av undergrupper, men sunni-islam utgjør omtrent 90 prosent av verdens muslimer, dog færre i Midtøsten.

Hizbollah hører til den samme grenen som sjiamuslimene i Iran. Det vil si at de tror at den 12. imam forsvant og skal komme igjen. I ventetiden er det utviklet et islamsk lovprinsipp drevet fram i Iran, hvor den åndelige leder i den islamske republikken er stedfortreder for imamen og utvikler doktrine og lov i hans lys.

Mukawama - evig mostand

Det er derfor at Irans åndelige leder, Ali Khamenei, er den som i praksis legger føringene for hva som skjer i Iran, men også i Hizbollah. Presidenten i Iran har derfor avgrenset makt i å forme ideologi og strategi. Eller som Naim Qassem skriver:

«Uenigheter mellom Irans konservative og reformvennlige inneholder ulike syn på statsadministrasjon, statsbygging og økonomiske, sosiale, kulturelle og politikk om lover. Det omfavner ikke perspektiv på motstanden, som begge parter støtter.»

Ordet motstand er viktig. Det er med det ordet at man begynner å nærme seg kjernen i forståelsen av hva Hizbollah er. Denne forståelsen vokser fram gjennom den såkalte motstands-ideologien, eller mukawama på arabisk.

Selv om røttene strekker seg tilbake lang tid, har den islamske versjonen vokst gradvis fram siden starten på 1990-tallet. Skal en begynne å forstå hva som rører seg i Midtøsten i, er det essensielt å forstå hva denne ideologien inneholder.

Avskriver Vesten

I en bok fra 2009 skriver forskeren Michael Milshtein om betydningen av mukawama, i det store og hele er innsikten fra den gang den samme nå 15 år senere. Mostands-ideologien er så omfattende at Milshtein kaller det en «motkultur».

I hovedsak har den fått feste i organisasjoner og ikke i land. De to mest kjente eksemplene på dette er Hizbollah og Hamas. Grovt sett går ideen ut på å avvise tidligere ideologier som har hatt fotfeste i regionen de siste hundre år. Det er et nytt system som omfatter etikk, lover og logikk.

Det strategiske militære målet er å styre området, det vil si Midtøsten, og avgrense Vestens innflytelse generelt og USAs spesielt. Dette omfatter også kulturfeltet. Hovedmotstanderne er Israel og USA, men den går også mot ting internt i arabiske land. Den har som mål å opprette islamsk styre og avviser med det den såkalte «andre». Det vil på fagspråket si folk av andre meninger og opphav.

Samtidig lover den ikke noen bedre liv for dets følgere. Hovedmålet er å ødelegge fienden også om det ikke er fysisk mulig å gjøre det i overskuelig fremtid. I flere år er det nettopp Hizbollah, og dets nå avdøde leder Hassan Nasrallah, som har snakket mest og mest åpent om målene.

Mange slag

Gitt at Hizbollahs lederskap har blitt kraftig redusert den siste måneden, som også Hamas har blitt, er det et åpent spørsmål hva effektene på ideologien vil blir på kort og mellomlang sikt. Så langt er det lite som tyder på at det kommer et ideologisk vendepunkt bort fra motstandsideologien.

I og med at tiden ikke er avgrenset vil det i teorien være mulig å ta tap, komme til hektene og bygge opp på nytt. Samtidig har også Hizbollah gjort noen kuvendinger internt i Libanon de siste årene når ideologien har gått for langt. Selv om målet er en islamsk stat, så er det få av de andre grupperingene i det libanesiske lappeteppet som vil være villige til å leve under et slikt regime.

Som Hanin Ghaddar viser i sin bok «Hezbollahland» så er ikke den sjiamuslimske organisasjonen noen monolitt, i alle fall ikke på lavere nivå. Hizbollah har, også grunnet ideologien og på ordre fra Iran, for lengst tatt steget ut av Libanon og over i andre konflikter i regionen.

Utenlandsoppdrag

De har vært med på å bygge opp sjiamilitsene i Irak, hjulpet det sjiamuslimske houtiene i Jemen, og ikke minst vært en stor faktor i arbeidet med å berge Assad-regimet under borgerkrigen i Syria. Spesielt årene 2011-2019 var veldig viktige for Hizbollah i Syria. Det har også ført til en del kritikk av organisasjonen hjemme i Libanon.

Nettopp denne borgerkrigen, da Hizbollah tok en del tap, førte også til at en fikk framveksten av en ny type Hizbollah-kriger som ikke er tungt ideologisk eller religiøs. Ghaddar intervjuer en slik i Beirut. Han drikker øl, har tatoveringer. «Ali» som soldaten kalles kommer fra en fattig del av Hizbollah høyborg i Dahieh, sør for Beirut. For han handler det mer om en sjiaidentitet og penger enn ideologi og religion, skriver Ghaddar.

En bydel som egen verden

Det er nettopp i Dahieh at man finner ut hvordan man jobber. Bydelen som ligger tett på den internasjonale flyplassen i Beirut er i praksis en avgrenset egen verden. Her driver Hizbollah utdanning, helsearbeid, en medielandsby, betalt av Iran, som rekker utover hele regionen. Hizbollah driver også bankvirksomhet, noe som delvis er et resultat av den tunge økonomiske krisen i Libanon. Kort sagt, Hizbollah er en stat i staten.

Dahieh har sett stor innvandring fra de gamle kjerneområdene til Libanons sjiamuslimer i sør og i Bekaadalen. Av folk som bor i Dahieh i dag har 53 prosent opphav i sør, mens ytterligere 21 prosent kommer fra Bekaadalen. Bydelen har fem ulike distrikt og det er store økonomiske gap mellom de ulike områdene.

Frem til 7. oktober i fjor kunne det virke som om motstandsaksen, anført av Iran og Hizbollah, hadde alle gode kort på hånden. Fra og med 2021 kunne man observere at de ulike elementene i motstandsaksen begynte å jobbe mer samlet og koordinert. «Motstandsparaplyen» består av sjiamuslimske grupper i Libanon, Syria, Irak og Jemen, samt de sunnimuslimske organisasjonene Hamas og Islamsk jihad på Gaza.

Ikke nok med kollekt

Denne aksen har utvilsomt lidd store tap det siste året og månedene. For Hizbollah er angrepene på lederskapet og de enorme våpenlagrene utvilsomt et enormt tilbakeslag. Spørsmålet er i hvilken grad organisasjonen kan få finansiering til å bygge seg opp igjen.

Den finansieringen er det i så fall Iran som må stå for. Når dette skrives, henger fortsatt et israelsk angrep mot Iran i luften. Utfallet av det og skaden på iransk økonomi vil være viktige indikatorer i hvilken grad Hizbollah kan gjenreise seg til noe i nærheten av det de var bare for kort tid siden.

Selv om man i teorien skal kunne tåle tilbakeslag og vinne i det lange løp. Har både Hizbollah og Hamas funnet ut at Israel ikke er like enkelt å utslette som de angivelig har trodd de siste årene.

Første store tap

Siden den spede begynnelsen til Hizbollah for over 40 år siden, har organisasjonen nesten bare hatt en stigende kurve. Israels tilbaketrekking fra Libanon i år 2000 var en seier. Krigen i 2006 var en seier fordi organisasjonen ikke tapte og beholdt det meste av ledelsen. Internt i Libanon har de kassert inn ulike seire. Og i Syria hjalp de regimet med å overleve.

Den siste måneden har med andre ord snudd det meste på hodet. Både fortellingen til Hizbollah selv og ikke minst uttakingen av ledelsen. Samtidig har de drevet frem en ideologisk basert skole. De har nørt opp om den sjiamuslimske identiteten. De har kunnet betale sin del av befolkningen mer enn mange andre libanesere. Kort sagt de har satt en ideologisk og islamittisk verden i sving på lokalt plan.

Det avgjørende nå vil bli i hvilken grad ideologien er førende, eller om det er pengene. I en svarthvit verden vil det være enkelt å se Hizbollah som en stor monolitt der alle drar sammen. Samtidig er heller ikke alle sjiamuslimer i Libanon en del av Hizbollah. Det kan skje interne endringer i Libanon som vil gi et annet styrkeforhold i landet enn det vi har sett de siste 20 årene – Hizbollah seirer på alle fronter.

Nede for telling

Samtidig kjemper Hizbollah videre i sør. De har ennå ikke kollapset under de avgrensede israelske angrepene over grensen i Sør-Libanon. Selv om Hizbollah er i sjokk, er det både for tidlig og feil å avskrive organisasjonen. Til det er både historien til de libanesiske sjiamuslimene og Hizbollah for variert. 65 år etter at Musa Sadr startet den sjiamuslimske vekkelsen blant Libanons fattigste har de blitt herrer i det libanesiske hus.

Selv med en manglende ledelse er det fremdeles ikke noen fra de andre partene, kristne og sunnimuslimer, som kan true dem direkte per i dag. I motsetning til folk i Vesten, som har det travelt, jobber Hizbollah og dets ideologi på lang sikt.

Skal man forstå dem må man kaste den vestlige tankegang på båten og se hva de egentlig sier og skriver. Som regel ligger det åpen og godt tilgjengelig for dem som vil se og høre. Men for å skildre Hizbollahs status må man igjen tilbake til Vesten. Organisasjonen ligger nede for telling, men dommeren har ennå ikke signalisert for knockout.