Hjertelig takk, Børre Knudsen

Knudsen var en teologisk og kunstnerisk begavelse, og en fargerik person som gjerne skulle ha fått vist mer av seg selv i norsk offentlighet.

Men kampen og argumentene hans ble ikke tålt. Omgivelsene ville ikke ta inn over seg det han påpekte. Kostnadene ved å ta et oppgjør ved den praksisen han kritiserte, ville blitt formidable.

Da jeg intervjuet han første gang, i 2001, uttrykte han håp om at abortloven i sin tid kunne føre til en massiv omvendelse - idet dens umenneskelighet ble erkjent. Det håpet kan vi alle dele, og bære med oss videre.

Børre Knudsen døde søndag 17. august

En prest og en plage

Nå i det siste har Knudsens betydning på nytt blitt belyst gjennom Fridtjof Kjærengs utmerkede dokumentarfilm En prest og en plage. Der kom vi tett inn på en mer aldrende og ettertenksom Børre Knudsen, og vi fikk også høre mer om hva kampen har kostet familien.

For meg var dette en av de sterkeste kinoopplevelser på lenge.

Når historien om vår samtid skal skrives, vil Børre Knudsen bli en av dem fremtidige generasjoner får høre om. Knudsens kamp var ikke drevet av motstand mot kvinners rettigheter eller bevaring av tradisjonelle kjønnsroller, men av et sterkt engasjement for å ta vare på selve livet.

Han fortjener stor beundring og mye takknemlighet for den høye prisen han betalte. Det gjør og hans kone Ragnhild og barna deres, som også har måttet tåle store påkjenninger i kjølvannet av Børres innsats.

Og både kirkeledere og andre kristne bør spørre seg selv hvordan i all verden han kunne bli stående så alene med en kamp som si høyeste grad angår oss alle.

Se bildeserien fra Børre Knudsens liv

Ekstreme virkemidler

Børre Knudsen var et kunstnerisk anlagt menneske, og utmerket seg blant annet som salmedikter. Han visste godt at virkemidlene hans ville bli oppfattet som ekstreme. I møte med den brutale realiteten han kritiserte, er det imidlertid mer grunn til å granske blindheten hos dem som forsvarer dagens abortpraksis. Knudsen var selv fullt klar over at det var narrens rolle han inntok. Og han visste å utnytte mulighetene dette gav.

Biskop

Etter at han ble ble vigslet til biskop i Strandebarm prosti i Kautokeino i 1997, kom noe mer av Knudsens virke til å dreie seg om den alternative kirkestrukturen han var med og bygde opp. Den norske kirke i eksil/Den frie norske kirke lever nå videre i ulike avstøpninger, men det er på alle måter først og fremst innsatsen for det ufødte barnet Børre Knudsen vil bli husket for.

Preget av sykdom

Børre Knudsen døde fredelig i sitt hjem i Meistervik søndag 17. august. Da jeg besøkte ham og Ragnhild der i 2006, var han allerede tydelig preget av sykdom. Likevel var han både munter og ettertenksom, og fortsatt preget av den varmen som står i så sterk kontrast til det bildet mange fikk av ham gjennom hvordan han ble omtalt offentlig.

Mer annerkjennelse

Etter hvert som tiden gikk, kom aksjonene mer på avstand. Da filmen kom i vår, var det tydelig at Knudsen ikke i samme grad ble regnet som en trussel. Han fikk også noe mer anerkjennelse fra en del hold. Jeg er usikker på hvordan han opplevde dette. Selv ville han nok heller ha forblitt kontroversiell dersom det kunne tilføre kampen for det ufødte livet ny giv. I et intervju sa han en gang at han overhodet ikke er opptatt av sitt ettermæle. Det kan så være, men ettermælet hans er av stor betydning for Norges historie.

Kjærligheten

Når han nå ikke lenger er iblant oss, kan vi ta med oss den kjærligheten han utstrålte. Kjærligheten til Gud og til det livet Gud skapte. Børre Knudsen var en profet, og budskapet hans må ikke få stilne. Med dyp takknemlighet og stor ærbødighet lyser vi fred over Børre Knudsens gode minne.

Nett-TV: Dokumentaren «En prest og en plage» sendes på NRK TV - og på nett

Børre Knudsen er død

Se bilder fra Børre Knudsens liv

Nett-TV: Se Knudsen-dokumentaren her