Hjertevarme og homofili
Min utfordring er rett og slett dette: De konservatives hjertevarme følelser gjør det ikke lettere for homofile kristne som aktivt velger bort et liv med gjensidig nærhet, intimitet og kjærlighet til et annet menneske, skriver Audun Opland.
Står valget mellom å være liberal eller hjerteløs? spør Dagens leder 22. april.
Jeg tror ikke det. Hadde jeg trodd det, ville jeg selvsagt ikke vært «glad for» at Den norske kirke har sagt det skal være rom for to syn, slik jeg skriver i innlegget 21.04.
Annonse
Tvert imot ville jeg jobbet aktivt for å få det hjerteløse synet fjernet. Jeg ville heller ikke syntes det var «uproblematisk» at Møre biskop ikke ønsker å ordinere homofile.
Som jeg skriver, så forutsetter jeg nettopp at de konservative ikke er hjerteløse, men mener det de mener ut fra en oppriktig omsorg for sine homofile kristne søsken.
Så er spørsmålet: Holder det å være «hjertevarm», slik Dagens leder oppfordrer til?
Mange har reagert på at jeg bruker ord som «lettvint» og «letthet» om Ingeborg Midttømme og andre konservative. Men med det mener jeg ikke å si at de «tar lett på» homofilispørsmålet. Jeg er helt sikker på at de fleste synes det er utrolig vanskelig, særlig i møte med homofile, enten de søker prestestillinger, ønsker å få velsignelse i kirken eller bare søker råd om hvordan de bør leve sine liv.
Min utfordring er rett og slett dette: De konservatives hjertevarme følelser gjør det ikke lettere for homofile kristne som aktivt velger bort et liv med gjensidig nærhet, intimitet og kjærlighet til et annet menneske.
De konservative ber – helt sikkert av omsorg og god vilje – folk om å ta et forferdelig vanskelig valg, et valg som bare vil bli enda mer utfordrende etter hvert som samfunnet beveger seg i mer aksepterende retning.
Dersom man ønsker at folk faktisk skal følge rådet, så skjønner jeg ikke hvorfor man ikke er mye mer opptatt av å utvikle teori og praksis for å hjelpe folk til nettopp det. For sjansen er som sagt overhengende for at det kommer til å bli uhyre vanskelig, selv om man er overbevist om at det er Guds vilje for ens liv.
Jeg registrerer at biskopene overlater denne debatten til personer som er langt mer konservative enn de selv, slik som Konrad Fjell i Dagen 28. april.
Annonse
Det er mye jeg kunne sagt om Fjells innlegg, men jeg skal la være, rett og slett fordi jeg ikke ønsket å starte en ny debatt om homofili og bibelforståelse med mitt innlegg.
Jeg anerkjenner og respekterer det klassiske synet, men utfordrer dere til å tenke gjennom hva dere vil gjøre etter at dere mener de eksegetiske og teologiske debattene er avgjort.
Det bør være mer enn å toe sine hender og slå fast, med Fjell, at «vi har alle våre ting å kjempe med.» Med andre ord: Det er greit nok det dere tenker og sier – men hva vil dere gjøre? Det er liten trøst i et varmt hjerte, så lenge man beholder hodet i skyene og hendene i lomma.
Les også:
Mer debatt: Her er de siste 100 publiserte meningsinnleggene i Dagen
