| Debatt
Hold ut til verdens ende
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning.
Med bakgrunn i frikirkemiljøet er det fascinerende hvordan Gud av og til minner oss om gamle salmer som kanskje ikke føles «relevante» i våre miljøer.
I dag ble jeg minnet om en salme skrevet av T. Christian Richardt i 1867. Her er første vers:
Annonse
«Alltid freidig når du går veier Gud tør kjenne, selv om du til målet når først ved verdens ende!»
Salmisten oppmuntrer oss til å holde ut til verdens ende. I Bibelen sammenlignes vårt liv med en som løper på en idrettsbane: «Vet dere ikke at de som løper på idrettsbanen, de løper alle, men bare én får seiersprisen? Løp da slik at dere kan vinne den!» (1 Kor 9,24).
På idrettsbanen er det kun én som får seiersprisen, men i Guds rike kan alle vinne. Det viktigste er ikke å være først, men å komme i mål. Men det ville være katastrofalt om sekundanten sa at du er i mål når du fortsatt har en runde igjen å løpe!
Jesus sa at den som holder ut inntil enden, skal bli frelst. Salmisten hadde forstått dette – det handler om å utholde inntil verdens ende. Verdens ende for den enkelte kan enten være gjennom døden eller ved Jesu gjenkomst.
Bibelen sier: «For dette sier vi dere med et ord fra Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herrens gjenkomst, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren» (1 Tess 4, 15–17).
