Debatt
Den største forførelsen i Terje Hegertuns bok er ikke mot kirken eller mot samfunnet, men mot de homoseksuelle selv, skriver innsenderne.
Bjørn Olav Hammerstad
Homofile blir ofre for feilslått teologi
I første Mosebok presenteres ekteskapet som en Guds skaperordning for en mann og en kvinne (1 Mos 1,27). Denne ordningen bekreftes av Jesus som sier det slik: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være en kropp. Så er de ikke lenger to; de er en kropp» (Matt 19,4–6).
Denne definisjonen av ekteskapet er i dagens norske lovgivning omdefinert til også å omfatte likekjønnet ekteskap. Det betyr at en har omdefinert og utvidet begrepet ekteskap slik at det får et annet innhold. Vi trenger ikke være sjokkert over at det har foregått en slik endring. Denne omdefineringen er i tråd med hvordan en kultur som forkaster Guds Ord vil utvikle seg (se Rom 1,18–27).
Det som burde sjokkere de kristne er hvordan den norske folkekirken har diltet med i denne utviklingen. Først ble ekteskapsbegrepet i samfunnet endret slik at det ikke lenger hadde et bibelsk innhold. Deretter ble det transportert inn i kirken med nytt innhold, ble godtatt og tildels omfavnet. Det burde være mer enn tankevekkende.