Debatt
Homofile blir ofre for feilslått teologi
I første Mosebok presenteres ekteskapet som en Guds skaperordning for en mann og en kvinne (1 Mos 1,27). Denne ordningen bekreftes av Jesus som sier det slik: «Har dere ikke lest at Skaperen fra begynnelsen av skapte dem som mann og kvinne og sa: Derfor skal mannen forlate far og mor og holde fast ved sin kvinne, og de to skal være en kropp. Så er de ikke lenger to; de er en kropp» (Matt 19,4–6).
Denne definisjonen av ekteskapet er i dagens norske lovgivning omdefinert til også å omfatte likekjønnet ekteskap. Det betyr at en har omdefinert og utvidet begrepet ekteskap slik at det får et annet innhold. Vi trenger ikke være sjokkert over at det har foregått en slik endring. Denne omdefineringen er i tråd med hvordan en kultur som forkaster Guds Ord vil utvikle seg (se Rom 1,18–27).
Annonse
Det som burde sjokkere de kristne er hvordan den norske folkekirken har diltet med i denne utviklingen. Først ble ekteskapsbegrepet i samfunnet endret slik at det ikke lenger hadde et bibelsk innhold. Deretter ble det transportert inn i kirken med nytt innhold, ble godtatt og tildels omfavnet. Det burde være mer enn tankevekkende.
I kjølvannet av et endret ekteskapsbegrep følger en helt ny tenkemåte om forhold som gjelder kjønn og som går under benevnelsen skeiv teori. Denne teorien snur opp ned på det Skriften og vitenskapen har lært oss om kjønn. Denne tenkemåten ligger til grunn for undervisning om kjønn i dagens skole.
Nå banker denne tenkemåten på døren i frikirkelige miljøer. Terje Hegertuns samlivsteologi basert på boka «Det trofaste samlivet» (2021) har gjort et iherdig forsøk på å legitimere det homofile samlivet ved å ta utgangspunkt i positive ladede begreper som kjærlighet og trofasthet.
Kjærlighet som er et positivt ladet ord brukes til å overkjøre Guds bud. Da er det greit å huske på Jesus ord: «Hvis dere holder mine bud, blir dere i min kjærlighet...» (Joh 15,10). Budet om å elske sin far og mor settes ut av kraft når en legger et likekjønnet samliv til grunn.
I intervju med Dagen 11. februar sier Hegertun at han observerer at det i dag arbeides blant konservative kristne om hvordan man kan inkludere homofile enda mer, «og at det snakkes med et mer ydmykt språk enn før».
Ydmykhet i bibelsk forstand dreier seg først og fremst om å etterleve Guds ord. På samlivsområdet dreier dette seg om å bøye seg for Guds syn på ekteskapet og ikke omdefinere og utvide dette begrepet.
Den største forførelsen i Hegertuns bok er ikke mot kirken eller mot samfunnet, men mot de homoseksuelle selv. De kan bli offer for feilslått teologi anført av liberale teologer. Vi kan ha en ytre form for gudsfrykt, men i praksis fornekte dens kraft (2 Tim 3,5). Målet må være at evangeliet blir presentert på en slik måte at kraften til endring er tilstede for dem som ønsker det.
Ekte gudsfrykt er kanskje en mangelvare i mange sammenhenger. Historisk sett har troen på Guds ord og kraft vært pinsevennenes varemerke. Denne arven fra fortiden er det mer behov for i dag en noensinne. Gudsfrykt kjennetegnes ved at en ikke argumenterer mot Guds ord. Så langt vi kan forstå er det nettopp det Hegertun gjør.
