Debatt
Høring om abortloven: Noen må tale barnets sak
Publisert
Sist oppdatert
Innlegget ble holdt i forbindelse med den muntlige høringen i Stortinget tirsdag 8. oktober.
Tusen takk for at vi får komme til denne viktige høringen om abortloven.
Annonse
Under abortdebatten på 70-tallet var det ikke uvanlig at fosteret ble beskrevet som en celleklump. Siden den gang er språket vårt og synet på mennesket i livets første fase totalt endret. Med hjelp av ny teknologi kan alle gravide og deres familie følge barnets utvikling gjennom hele svangerskapet. I uke 18 har det utviklet eget fingeravtrykk, det reagerer på omgivelsene og lager egne ansiktsuttrykk.
Også for den gravide kvinnen er en abort i uke 18 en stor påkjenning. På dette tidspunktet har mange kjent barnet sparke eller hørt hjertelyder på ultralyd. Fagfolk vi er i kontakt med, beskriver det som en tidlig fødsel. Det er heller ikke uvanlig at barnet viser livstegn når det kommer ut. Denne nye forståelsen av barnet har regjeringen fått med seg, og vi er derfor svært glade for at «å sikre respekten for det ufødte liv» er tatt inn i formålet.
Nettopp derfor er det for oss uforståelig at regjeringen samtidig foreslår å fjerne det juridiske vernet til barnet til nesten halvgått svangerskap. Vi lukker ikke øynene for at nemnda for enkelte har vært en belastning, men først og fremst er nemndas oppgave å sørge for at barnets stemme blir hørt.
Vi kommer ingen vei om vi ikke anerkjenner at det er en interessekonflikt mellom barnet og kvinnen i spørsmålet om abort. Nettopp derfor må noen tale barnets sak og undersøke om grunnlaget for å avslutte et liv sent i svangerskapet er i tråd med samfunnets verdier.
Vi mener at retten til liv ikke skal være betinget av barnets egenskaper. Det er naivt å tro at 18-ukers abortgrense ikke vil lede til flere slike aborter. I 2012 varslet daværende helseminister Anne Grete Strøm-Erichsen til helsetilsynet en bekymring om at jentefostre ble abortert blant norske innbyggere. Selvbestemt abort til uke 18 fjerner vernet mot slik kjønnsseleksjon.
Ved ny bioteknologilov i 2020, ble fosterdiagnostikk for alle innført. Etter dette blir langt flere tilfeller med Downs syndrom avdekket, og ni av ti velger bort disse. Det utvikles nå banebrytende tester som på sikt kan fastslå samtlige genetiske tilstander ved barnet. I helgen kunne teknologijournalister i en podkast fra New York Times avsløre en storstilt forretningsutvikling innen fertilitetsindustrien i California.
Det eneste disse kommersielle selskapene trenger for å nå sine mål, er at grensen for selvbestemt abort økes. Dette skaper et marked for informasjon, og industrien vil raskt ha testene klare. Dette vil normalisere abort ved mindre alvorlige tilstander, noe som vil skape større press på dem som velger å bære fram et sykt barn.
Problemstillingen blir satt på spissen i spørsmålet om tvillingabort. Lovforslaget legger ingen begrensninger på at man kan kreve abort av en tvilling ved mindre avvik som leppe-gane-spalte. Vi ber Stortinget om å løfte blikket og vedta en lov som tåler de teknologiske og holdningsmessige endringene som vil komme i nær framtid.
