Hovedstyrets overraskende valg

Valget av Gunnar Bråthen som generalsekretær kan godt vise seg å være et klokt valg. Gunnar Bråthen kjenner Misjonssambandet godt, men kommer samtidig utenfra rent arbeidsmessig.

Med sin bakgrunn som prost og biskop har han erfaring fra å håndtere personalsaker. Den erfaringen vil enhver generalsekretær ha nytte av, men kanskje særlig den som tiltrer nå. Bråthen har ikke vært del av de siste årenes uro i organisasjonen, og kan dermed i større grad møte både varslere og andre involverte på egne premisser.

Da Misjonssambandets organ Utsyn presenterte hovedstyrekandidatene i april, sa Bråthen at han ikke registrerte noen generell tillitskrise i Misjonssambandet. Om de siste årenes uro i organisasjonen sa han at det hadde vært «leit å følge medias omtale av konflikter i vår sammenheng den siste tiden. Men dette får vi bruke som en anledning til å gå gjennom rutiner, gjøre nødvendige forbedringer og komme oss videre.» Nå får han selv en mer sentral rolle i å gjøre nettopp det enn han antakelig så for seg da han intervjuet fant sted.

I det samme intervjuet fremhevet han organisasjonsbygging og menighetstenkning som sine viktigste bidrag til hovedstyrets arbeid. Han trakk også frem erfaringen med personalansvar. Alt dette vil han få nytte av som generalsekretær.

Samtidig er det interessant å merke seg det faktum at Misjonssambandets nye generalsekretær så sent om for noen uker siden var fungerende biskop i Den norske kirke. Altså i folkekirken anno 2022, fem år etter at Kirkemøtet vedtok vigselsliturgi for likekjønnede par.

Bråthens forgjenger Øyvind Åsland meldte seg ut av Den norske kirke allerede i 2016. I det samme intervjuet med Utsyn i vår understreket Bråthen at Norsk Luthersk Misjonssamband først og fremst skal være en misjonsorganisasjon, og at det bør være mulig å ha både et fullverdig engasjement og tilhørighet til organisasjonen samtidig som medlemmene kan ha ulike kirkemedlemskap.

Det er også verdt å merke seg at Bråthen i mange år har vært rektor på Fjellheim Bibelskole i Tromsø. Denne skolen har ord på seg for å representere de mer konservative grenene i organisasjonen.

NLM-topp Knut Espeland: – Misjonssambandet er i en krevende situasjon

Da jeg besøkte skolen i 2019 ble det sagt halvt i spøk at om det ikke var for alle studentene fra Rogaland, som regnes som en konservativ region, hadde antakelig ikke skolen kunnet drive. Så Bråthen har altså hatt sitt virke i denne delen av organisasjonen, mens han etterpå har vært prest i Den norske kirke i 20 år. Det sier noe om at spennvidden i Misjonssambandet er større enn man kan få inntrykk av.

Ut fra spekulasjonene på forhånd kunne man tenke at Frank-Ole Thoresen og Olav Vestbøstad var hete kandidater. Thoresen er rektor ved Fjellhaug Internasjonale Høgskole og førsteamanuensis. I fjor var han medforfatter til en lærebok i misjonsvitenskap.

Vestbøstad har ledet organisasjonens omfattende strategiarbeid mellom generalforsamlingene i 2018 og 2022. Det gir et uvanlig godt kjennskap til de ulike delene av organisasjonen. Tidligere generalsekretær Øyvind Åsland hadde en lignende fordel da han tiltrådte i 2010. Som leder for Misjonssambandet Utland hadde han i forkant ledet arbeidet med den internasjonale strategien som generalforsamlingen vedtok i 2009.

Men i stedet velger altså hovedstyret en av dem som ble valgt inn under fjorårets generalforsamling. Nest etter styreleder Knut Espeland var Bråthen den som fikk flest stemmer av kandidatene til hovedstyret. Dermed har han et ferskt og direkte tillitsvotum fra misjonsfolket i ryggen, i tillegg til at han er valgt av et enstemmig hovedstyre.

I mai 2022 ble det kjent at Øyvind Åsland gikk av som generalsekretær på kort varsel. Kort tid etterpå ble det kjent at veteranen Birger Helland tiltrådte som fungerende generalsekretær.

Siden Bråthen tiltrer først i juni, vil Helland få en tjenestetid på over et år. Gitt uroen som har preget organisasjonen de siste årene, kunne man anta at Helland ville ha begrenset handlingsrom i håndtering av varslingssaker siden han bare skulle sitte en begrenset periode.

Og han har nok måttet være forsiktig med å ikke legge for mange føringer som gjøre etterfølgerens jobb vanskeligere. Men også i høst har det foregått samtaler mellom flere av de involverte, og både Helland og flere i hovedstyret har vært involvert.

I protokollen fra hovedstyrets møte i desember var både en sak om oppfølgning av varslingsssaker og en sak om læringspunkter fra varslingsutvalgets rapport til behandling. Dermed kan vi konstatere at saksbehandlingen på dette området ikke har stått stille på denne siden av sommerens generalforsamling.

Likevel er det først og fremst for å sette Misjonssambandets nye strategi ut i livet at Gunnar Bråthen er valgt.

Der står det både om

– å prioritere flere ansattressurser inn mot de minst nådde folkegruppene i verden,

– at arbeid blant barn og unge skal prioriteres ved nyansettelser,

– at forsamlingene i Misjonssambandet bør ha flerkulturelt arbeid,

– at evangeliet skal forkynnes på en relevant måte,

– at måtehold og nøysomhet skal løftes frem som gode verdier,

– at ansatte og frivillige medarbeidere ikke sliter seg ut, men får «utføre sin tjeneste på en bærekraftig måte»,

– og at man skal «ta hensyn til klima og miljø i driften av institusjoner, forsamlinger og arrangementer».

Siden Gunnar Bråthen er 59 år blir det mest sannsynlig med den ene åremålsperioden på seks år. Men seks år er mer enn nok tid til å sette spor etter seg.