Høvler vekk tilskudd til friskolene

Medlemsskolene i Kristne Friskolers Forbund (KFF) er godkjent på kristent grunnlag. Det er et bredt spekter av kristne organisasjoner og kirkesamfunn som står bak disse skolene som eiere og støttespillere.

Forskjellene er selvsagt ganske store mellom mange av disse eierne, men grunnen til å holde sammen i en forening er at det finnes betydelige felles interesser som det er rasjonelt å håndtere i fellesskap. Dette handler om å gi skolene best mulige rammer juridisk og økonomisk, men også felles læreplaner når det er mulig. Så er det opp til den enkelte skoleeier å utnytte dette rommet i samsvar med eget verdigrunnlag og målsettinger for skolen.

Friskoleprisen 2021 til Gå Ut Senteret

Når friskoler søker om godkjenning, skal de synliggjøre hva som skiller skolen fra offentlig skole. Dette gjør kristne skoler hovedsakelig med egne læreplaner og læreplantillegg i relevante fag. Disse planene skal være godkjent av myndighetene.

Samtidig forutsetter myndighetene at friskolene skal være jevngode med offentlige skoler. I begrepet «god» ligger nok først og fremst at det skal være undervisning av tilsvarende kvalitet, innhold og omfang. Dette kravet drar med seg at de fysiske rammene for skolevirksomheten også må være på samme nivå.

Jevngodt betyr altså å være på samme nivå, men med tydelige forskjeller. Mange skoleledere vil si at disse forskjellene ikke bare ligger i læreplaner og lignede, men i skolens sosialpedagogiske arbeid og skolens daglige kontakt med eleven. Vi tror stor oppmerksomhet på trivselen til den enkelte elev godt kan være motivert både av skolens kristne verdigrunnlag, og samtidig av et pragmatisk ønske om å opprettholde et elevtall som gir grunnlag for skoledriften.

Rødgrønn regjering strammer inn på friskolefeltet

Vi kommer ikke forbi at de økonomiske rammene er viktige for friskolene. Det å være jevngod med offentlig gir kostnader som i offentlig skole. Fordi samfunnet er basert på at fellesskapet tar regningen for kostnader knyttet til skole, mottar også friskolene statsstøtte. Denne støtten måles ut slik at friskolene skal få 85 prosent av driftsutgiftene i offentlig skole.

De resterende 15 prosent kan skolene kreve fra foreldrene i form av skolepenger. Det skal koste noe å gjøre et eget valg. Kostnader til anskaffelse av skolebygg er ikke med i tilskuddsgrunnlaget. Skolepengene kan også dekke mindre deler av disse kostnadene.

Lovbestemt underfinansiering gir ganske stram økonomi. Svært mange av våre medlemmer får det til å gå rundt økonomisk fordi skolen drives nøkternt og på ulike måter får støtte gjennom gaver, dugnad eller annen hjelp fra ansatte, brukere og eiere.

Kan bli vanskeligere å få ja til nye friskoler

Det er derfor krevende å møte 2022 med kutt fra myndighetene på ca 5.000 kr per elev. Det er summen av hva to regjeringer ser ut til å høvle vekk i årets budsjett. Til sammen ca 200 millioner kr for friskolesektoren. I tillegg til disse kuttene skal friskolene møte pris- og lønnsvekst 2022.

Myndighetene er nøye med at skolene følger friskoleloven. KFF mener at politiske ledere som har gitt disse lovene, burde ha et tilsvarende ansvar. Det har de dessverre latt ligge i årets budsjett. Friskoleloven gir rett på tilskudd basert på gjennomsnittlige driftsutgifter i offentlig skole.

Budsjettet for friskoler er basert på unntaksåret 2020. Alle er enige om at dette ikke representerer et gjennomsnitt. Det er skuffende at ansvarlige politikere snur ryggen til dette. Det gjorde dessverre den avtroppende statsråden i KD som leverte et budsjett med 170 mill. kr i kutt for friskoler.

Det er vel ikke å vente at en antatt friskolekritisk regjering skulle rette opp i kutt levert av de som kalte seg friskolevennlige, men kravet om å drive jevngod skole gjelder.