Høy musikk i menighetene

Jeg har med interesse lest innleggene i Dagen om lyd i menighetene. Det er trist å lese at menigheter ikke tenker på de helsemessige konsekvensene, eller mangler det rett og slett kunnskaper om hørsel? Det er ganske skremmende.

En av de store helseutfordringene vi har i Norge i dag er hørselsplager. Vi nærmer oss snart en million som har hørselsrelaterte plager. Innen år 2020 sier prognosen at vi har nådd en million som har hørselsproblemer.

Det er ikke bare gamle som rammes. For gamle er det naturlige aldersforandringer som gjør seg gjeldende for det meste. Verre er det at mange unge får hørselsproblemer på grunn av høy musikklyd og fritidstøy.

En stor del av dem som er til sesjon til militæret har nedsatt hørsel. En skulle ikke vente at det i kristne menigheter skal være så høyt lydnivå at det skader helsen.

Jovisst er det sikkert herlig med trøkk, som en av lovsangslederne sa. Men det kan fort bli at den himmelske lovsang byttets ut med «djevelens orkester» som er det populære navnet på øresus.

Jeg har hatt en del verv i Hørselshemmedes Landsforbund, en tid også leder for lokallaget i Sandnes og Sola. Vi fikk skriftlige klager på lydnivåene i noen menigheter.

En av disse menighetene var nettopp pinsemenigheten Klippen Sandnes. Klagene gikk på at folk ikke kunne gå på møtene lenger, fordi det suste i ørene etter møter med høy lyd.

Støyen skiller de unge og gamle, det blir så høy støy at de mange ikke hører noen ting, og de får sus i hodet og hodepine. Også foreldre med barn klaget til oss. De våget ikke ta barna med på møtene, de var redd for å ødelegge hørselen til barna.

Vi overvar møter på de menighetene som det ble klaget på, og det var veldig ubehagelig. Det var rett og slett vondt i ørene. Og hele lokalet «skalv» av under og brak. Skal det være slik?

Vi skrev til de menighetene det gjaldt, men de svarte ikke. Menighetene burde ha kurs der de fikk ekspertise til å undervise om hørsel og støy, og det burde være oppslag i lokalene, der de blir advart om at her er det helsefarlig støy, så kunne den enkelte selv velge om en ville utsette seg for helserisiko.

Vi ser advarsler på tobakkpakningene, og folk kan velge selv. Det er helt forkastelig at menighetene utsetter ungdommer for en så alvorlig helseskade som nedsatt hørsel og øresus.

Å ha øresus/tinnitus er en lidelse man ikke blir kvitt, og det ødelegger hele livskvaliteten. Hørselen bruker vi hver eneste dag i de fleste situasjonene. Bare det å gå i butikken krever hørsel, familielivet påvirkes, radio og TV blir vanskelig og delta i sosiale sammenhenger og så videre.

Når det gjelder unge som får ødelagt hørselen sin, får det uante konsekvenser for yrkesvalg. Det er vanskelig å komme inn på arbeidsmarkedet, her er det høy terskel å komme over for hørselshemmede.

Ved at det må spilles så høy musikk, utelukker man menge mennesker fra fellesskapet. Det var nevnt i et innlegg at de som ikke ville ha så høy lyd, kunne ta med seg ørepropper. Et godt poeng, og jeg oppfordrer menighetene til å dele ut ørepropper til de som ønsker det.

Nå kan jeg høres ut som en sur, gammel klagekjerring. Det er jeg ikke, jeg unner de unge å glede seg, men jeg snakker av erfaring, om livet som ble snudd opp ned da jeg mistet hørsel og jobb, og gleden ved å kunne gå på møter og dele det kristne fellesskapet.

Menighetene vi besøkte hadde heller ikke teleslynge for hørselhemmede. Et sted fikk vi vite at de hadde hatt teleslynge, men at det ødela for musikkanlegget.

Jeg sier ikke skru av, jeg sier skru ned til et nivå som ikke er helseskadelig. Jeg har en gang tidligere sendt et innlegg om hørsel og støy i menigheter til Dagen, men det ble ikke tatt inn dessverre.

Det viser hvor lite prioritert dette feltet er, en må kanskje selv oppleve å få hørselsplager før alvoret går opp for en. Da er det for sent. Jeg ønsker menighetene lykke til med å skape miljøer hvor ung og gammel kan ha fellesskap om det viktigste, dele ordet, bønn og lovsang for Herren med lyd som ikke er helseskadelig. Gud er ikke tunghørt, heldigvis!