Høyere opp og lenger inn

I 2023 markerer vi at det er 125 år siden den britiske forfatteren og apologeten C. S. Lewis ble født, og 60 år siden han døde. Jeg er en stor beundrer av Lewis’ skrifter og prøver å lese alt jeg kommer over.

I den siste boken om Narnia, Den siste striden, står det noen setninger jeg har tenkt mye på og som oppsummerer det teologiske forfatterskapet til Lewis på en ganske treffende måte.

I denne boken avsluttes fortellingen om Narnia ved at løven Aslan, som er et bilde på Jesus, vender tilbake for å dømme levende og døde. De som blir frelst får endelig komme inn i det virkelige Narnia, landet som «deres» Narnia kun var en blek skygge av. En av enhjørningene utbryter:

«Endelig er jeg kommet hjem! Dette er mitt virkelige land! Her hører jeg hjemme. Dette er landet jeg hele livet har lengtet etter selv om jeg ikke visste det før nå. Grunnen til at vi elsket det gamle Narnia, er at det av og til lignet dette litt. (…) Kom høyere opp og lenger inn!»

Unngå fremmedgjøring for flittige bibellesere

Invitasjonen til å komme høyere opp og lenger inn samsvarer godt med hvordan Bibelen taler. Jesus lærer oss at vi skal først søke Guds rike og hans rettferdighet. Så skal vi få alt det andre i tillegg (Matt 6,33). Vi er kalt til å søkere lenger inn, nærmere og nærmere Jesus.

Tonen i utsagnet er det trekket som jeg opplever at er typisk for Lewis. Det er en invitasjon: «Kom og se!», «Smak og kjenn at Herren er god!», «Kom høyere opp og lenger inn.» Lewis’ måte å forkynne på i bøkene har alltid dette inviterende tilsnittet. Og invitasjonen er alltid preget av at han løfter fram for godt og vakkert det er, det som vi inviteres til.

Når verden går av skaftet

Dette bringer oss til det andre poenget i utsagnet jeg siterte ovenfor. Da Lewis var ung kjente han tidlig på en inderlig lengsel. Tidlig brukte han ordet «joy» (glede) for å beskrive denne lengselen. Det er en lengsel etter å tilhøre. Etter å gripe noe som hjertet dypest lengtet etter, men som han aldri klarte å sette ord på. Det var først da han møtte Jesus at han forsto hva han egentlig lengtet etter.

Av og til får vi, i våre liv, en smakebit av det hjertet vårt lengter etter. Lewis sier det slik: «Hvis vi i oss selv finner lengsel som ingenting i denne verden kan tilfredsstille, er den mest sannsynlige forklaringen at vi er skapt for en annen verden.»

Det er denne lengselen enhjørningen setter ord på å sekvensen fra Den siste striden. Det er et tema Lewis alltid vender tilbake til i sine bøker. Og det er nettopp dette som gjør meg så begeistret for hans forfatterskap. Han evner å skrive argumenterende og filosofiske refleksjoner inn i barnebøker.

Bruk gjerne året til å lese noe av Lewis’ forfatterskap. De viktigste bøkene er heldigvis oversatt til norsk i flere omganger.