SORTERING: Det kommer til å stå viktige slag for å holde grensene mot sorteringssamfunnet de ­kommende årene. Hvis det er Kristelig Folkeparti sin viktigste hjertesak – så er det ikke tvil om at det er i Høyre de finner sin nærmeste hjertevenn, skriver Jan Tore Sanner. På bildet er han i samtale med ­KrF-leder Knut Arild Hareide.

Høyre og KrF hjertevenner i kampen mot sorteringssamfunnet

Der Høyre og Kristelig Folkeparti gjennomgående i innstillingen setter klare grenser mot sorteringssamfunnet, gjør Arbeiderpartiet det motsatte.

Publisert Sist oppdatert

I forbindelse med vårens behandling av stortingsmeldingen om bioteknologi druknet spørsmålet om å sette grenser for sorteringssamfunnet i diskusjonen om eggdonasjon.

Knut Arild Hareide skriver godt og sterkt om den kristendemokratiske begrunnelsen for å kjempe imot sorteringssamfunnet i sin nye bok, og fremhever det som sin viktigste hjertesak. Det er bra!

Forsvaret av mangfoldet og kampen mot ideen om det «perfekte» mennesket er helt sentralt for kristendemokratiske og liberalkonservative partier. Men det er en alvorlig feilslutning i hans bok. Han konkluderer med at Høyre og Arbeiderpartiet har nærmet seg hverandre i disse spørsmålene.

Det er kun riktig når det gjelder metoder for å hjelpe barnløse til å få barn, slik som eggdonasjon, men er definitivt ikke riktig når det gjelder foreldres mulighet til å bestemme hvilke barn de skal få. Det viser også klart Stortingets behandling av Bioteknologimeldingen og Høyres landsmøte sin resolusjon om bioteknologi som ble vedtatt før sommeren.

Dette kommer til utrykk allerede innledningsvis i «verdi»-delen av innstillingen til meldingen. Der skiller Arbeiderpartiet lag med flertallet og er ikke med på denne helt sentrale verdiformuleringen:

«Menneskeverdet skal ikke være avhengig av bestemte empiriske og kvalitative egenskaper som kroppslig utvikling, rasjonell evne, sosial tilhørighet og så videre. Flertallet vil motvirke et sorteringssamfunn der man kan velge bort kvaliteter hos barnet man ikke ønsker, eller velge kvaliteter man vil ha. Flertallet vil advare mot en utvikling der valg av kvaliteter for barnet endrer menneskesynet.»

Dette gir seg også utslag i konkret politikk. Der Høyre og Kristelig Folkeparti gjennomgående i innstillingen setter klare grenser mot sorteringssamfunnet, gjør Arbeiderpartiet det motsatte.

I dag brukes den såkalte NIPT-testen i Norge kun i de tilfellene kvinnen oppfyller kriteriene for fosterdiagnostikk og undersøkelser viser en forhøyet risiko for at noe er galt. Begrunnelsen for å bruke denne testen, som kan fortelle det meste om fosteret, er å hindre unødvendige fostervann- og morkakeprøver.

Disse testene har en risiko for spontanabort, i motsetning til NIPT-testen. Denne begrunnelsen og avgrensingen for bruk av testen var helt sentral da regjeringen tvilte seg frem til å åpne opp for testen. Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil snu dette på hodet, ved å innføre testen som en første test.

Da blir begrunnelsen å finne flest mulig barn med såkalte «avvik», ikke å unngå unødvendige spontanaborter. Betydelig flere vil da få testen, og de vil øke presset på at testen skal bli tilgjengelig for alle gravide, slik som i flere andre land som Danmark.

Konsekvensene kjenner vi. Det fødes nesten ikke barn med Downs syndrom i disse landene.

Tidlig ultralyd til alle i regi av det offentlige, før grensen for selvbestemt abort, er et annet helt sentralt spørsmål i kampen mot sorteringssamfunnet. Det har vært en kampsak for Arbeiderpartiet i mange år.

Dagens ultralydundersøkelse gjennomføres etter grensen for selvbestemt abort, og undersøkelsen brukes til å fastsette tidspunkt for termin. En tidlig undersøkelse til alle vil ikke gi noen vesentlig medisinsk nytte for mor eller foster, men kunne avdekke økt risiko for om barnet har Downs syndrom.

Denne usikkerheten vil bli avdekket før grensen for selvbestemt abort. Dette vil innebære at en ny viktig grense mot sorteringssamfunnet ryker. Høyre og Kristelig Folkeparti er tydelig motstandere av dette.

Arbeiderpartiet foreslår tidlig ultralyd til alle på det offentliges regning og har også hatt dette som en kampsak i mange år.

Det er ikke bare i forbindelse med medisinske metoder for å vurdere egenskapene til et foster Arbeiderpartiet lar teknologien påvirke de menneskelige egenskapene. Det er også i selve grunnlaget - genetikken.

Stikk i strid med faglige råd fra Helsedirektoratet og et solid flertall i Bioteknologinemda vil partiet åpne opp for mitokondriedonasjon.

Dette er å totalt forlate «føre var»-prinsippet i et så grunnleggende spørsmål som genredigering som kan gå i arv og dermed en varig endring av menneskelige egenskaper.

Det er etisk problematisk å åpne for behandling som fører til at barn får DNA fra mer enn to personer. Vi har ikke oversikt over hvilke konsekvenser det vil få dersom de donerte mitokondriene fungerer dårlig sammen med DNA fra mors cellekjerne.

Mitokondriedonasjon kan også føre til endringer i kjønnscellene - og dermed gå i arv. Høyre og Kristelig Folkeparti sier klart nei til dette og legger «føre var»-prinsippet til grunn.

Selv om Høyre har endret standpunkt når det gjelder eggdonasjon, har vi likevel klare grenser for hva som kan tillates som metoder for å hjelpe voksne til å få barn.

Her vektlegges hensynet til barnet først. Men også her går Arbeiderpartiet lengre. De vil ikke bare åpne opp for eggdonasjon, men også donasjon av et ferdig befruktet egg.

Det betyr at ingen i parforholdet vil ha noen biologisk tilknytning til barnet, men barnet vil også vokse opp med helsøsken i en annen familie som foreldrene ifølge Aps forslag ikke er forpliktet til å informere om før barnet er blitt voksen.

Det kommer til å stå viktige slag for å holde grensene mot sorteringssamfunnet de kommende årene. Hvis det er Kristelig Folkeparti sin viktigste hjertesak - så er det ikke tvil om at det er i Høyre de finner sin nærmeste hjertevenn.

Powered by Labrador CMS