Høyre vil styrke samarbeidet mellom politiet og det psykiske helsevernet

Det handler om å styrke samfunnsvernet og redusere risikoen for nye voldshendelser.

I mange av tilfellene hvor alvorlig psykisk personer begår alvorlige voldshandlinger, er personen kjent både i politiet og det psykiske helsevernet. Personen har ofte en lang historie bak seg med større eller mindre voldshendelser og ulike former for psykiatrisk behandling.

Mannen som drepte Bjørg Marie Skeisvoll Hereid med øks i Haugesund i 2019, var tidligere domfelt hele 22 ganger for vold, ran og trusler. Han hadde flere innleggelser bak seg i det psykiske helsevesenet. Samme historie går igjen ved blant annet Lademoen-drapet i 2019, knivhendelsen på Bislett og drapene på Kongsberg i 2021.

Likevel ser vi at de ulike aktørene – både politiet, helsetjenestene og kommunene – i for liten grad deler informasjon og samarbeider om håndteringen av disse personene. Også hvor faren for nye voldshendelser er godt kjent.

Samfunnsvernet må styrkes og plikten til informasjonsdeling må skjerpes. Til høsten fremmer Høyre forslag i Stortinget om å styrke samhandlingen og informasjonsdelingen mellom helsetjenesten og politiet.

Psykisk helsevernloven bør endres slik at den faglig ansvarlige i det psykiske helsevernet får plikt til å rådføre seg med de rettspsykiatrisk sakkyndige som har observert domfelte i forkant av rettssaken. Det vil sikre at all relevant informasjon om blant annet voldsrisiko tas i betraktning i utformingen av behandlingsopplegget.

Høyre mener at den faglige ansvarlige som hovedregel skal rådføre seg med påtalemyndigheten i forkant av beslutning om overføring til lavere sikkerhetsnivåer eller permisjon. Det krever et tettere samarbeid mellom det psykiske helsevernet og påtalemyndigheten, og sikrer et bedre beslutningsgrunnlag for voldsrisikovurderingen. På den måten styrkes også samfunnsvernet.

Vi trenger en klarere ansvarsfordeling mellom politiet, helsetjenestene og kommunene.

Ansvaret for å ta vare på og håndtere psykisk syke personer med tilbøyelighet til voldelig atferd er delt mellom kommunene de bor i, helsetjenestene og politiet. Samtidig ser vi at grensene ikke er klare nok. Det kan i verste fall få fatale konsekvenser.

De siste årene er det gjennomført utredninger av både tvangsbruk i helsetjenestene og regulering av skyldevne og samfunnsvern i justissektoren. Utredningene har imidlertid i liten grad sett på den helhetlige ansvarsfordelingen mellom politiet, påtalemyndigheten og kommunene.

Er det politibil eller sykebil, eller begge, som skal rykke ut? Skal vedkommende kjøres til arrest, psykiatriens døgninstitusjoner eller til kommunal institusjon? Hvilken sektor skal ha ansvar for hvem? Og hva skal om nødvendig prioriteres – hensynet til samfunnsvern eller hensynet til behandling?

Disse spørsmålene er helt sentrale dersom vi skal klare å sikre samfunnet mot nye voldshendelser og gi denne gruppen nødvendig behandling. Høyre vil derfor be regjeringen sette ned et utvalg for å gå grundig inn i disse spørsmålene.

Statens viktigste oppgave er å sikre innbyggernes trygghet og sikkerhet. Det gjelder både sikkerheten til allmennheten, men også til personer som er alvorlig psykisk syke. Det er på tide at vi tar den oppgaven på alvor. Et godt sted å starte er å skjerpe kravene til samhandling og informasjonsdeling mellom politiet og helsetjenestene.