Human-Etisk Forbund avdeling Hamar bispedømme?

Hamar bispedømme har sendt ut utkast til strategiplan på høring til menighetsrådene i bispedømmet. Planen inneholder 10 sider med mange fine ord og starter fint med å sitere bispedømmerådets målsetning, hentet fra kirkeordningens paragraf 26, der det står at bispedømmerådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i menighetene og at de skal fremme samarbeid mellom det enkelte menighetsråd og andre lokale arbeidsgrupper innen bispedømmet.

Sammenligner vi bispedømmerådets oppgave med menighetsrådets oppgave er det for menighetsrådet presisert at å vekke og nære det kristelige livet, særlig har å gjøre med forkynnelsen av Guds ord. Bibelens budskap skal bli rikelig forkynt og det skal gis trosopplæring og både åndelig og legemlig nød skal bli avhjulpet. Men allerede her, før planen har begynt, sluttes det kristelige innholdet.

Allerede på side 3 i planen bytter en ut Guds ord med FNs bærekraftmål som grunnlag for strategidokumentet sammen med den svært generelle strategiplanen for Den norske kirke. Strategiplanen for Den norske kirke har 9 delmål og i 8 av disse delmålene kan du bytte ut ordet kirke/kirken med Røde kors og planen fungerer like godt. Det vil si at planen er så generell, at hvis vi tar vekk ordet kirke vil vi ikke forstå at det er en plan for en kirke det er snakk om.

Delmålene er altså svært allmenne og gir liten hjelp til å oppfylle eller å utføre det som er kirkens oppdrag, nemlig å spre Guds ord til menneskene, slik at Gud kan velsigne og påvirke oss med sin godhet og gi alle som ønsker det et evig liv.

Hvis man leser bærekraftmålene sammen med Bibelen, så ser man en veldig stor forskjell. Bærekraftmålene er menneskers ord, som forsøker på menneskelige vis å løse store problemer. Mens Bibelen er Guds ord, ord fra himmelen, som forteller hvordan Gud planlegger og løser menneskenes og verdens problemer. Hvis vi tar bærekraftmålene alvorlig og virkelig følger dem, så ser vi at det mange steder ikke vil fungere. De vil fungere i noen land og ikke i andre. Eller mener de som har laget disse målene at vi alle skal begynne å dyrke vår egen mat i hagen og avslutte dagligvarehandelen? Hva med de som er gamle, syke og uføre, som ikke klarer dyrke egen mat?

Bærekraftmålene har heller ikke med transport som et problem, enda så lite bærekraftig og miljøvennlig denne er. Kan det være fordi de rike menneskene ikke vil tjene penger, hvis en ikke gjør hele verden til ett marked? Hva med å kjøpe kortreist mat og produkter og slutte med den enorme miljøskadelige transporten rundt hele kloden? Det er viktig å ta vare på skaperverket – altså dyrke og passe hagen som Gud gav i oppdrag til de første menneskene, i tillegg til å fylle opp jorden og legge den under seg.

Så hvorfor er Hamar bispedømmeråd så interessert i disse bærekraftmålene og hvorfor tar de ikke utgangspunkt i kirkens trosgrunnlag, det de er satt til å formidle. Som kirke er vi satt til å formidle Guds ord, altså det vi vet som kommer fra himmelen. Hvorfor mangler nøden for at alle må bli frelst og få evig liv? Hvorfor er det ikke med et opplæringsprogram om hvordan leve som en kristen, altså hvordan leve et «liv i ånden» et liv der Jesus er herre og Den hellige ånd leder oss i hverdagen? Og et liv som forvalter av Guds mange gaver?
Dette står det lite eller ingenting om i denne såkalte strategiplanen.

Vi tror altså at Hamar bispedømmeråd så langt vi kan se bommer grovt på sin oppgave. De har ikke maktet å lage et utkast til en strategisk strategiplan, nettopp fordi planen mangler det mest vesentlige innholdet, nemlig Gud selv. Uten Gud ingen kirke, uten Gud blir kirken bare en avdeling av Human-Etisk Forbund. Svært lite strategisk!

Kirke eller løgnkirke?