Meninger
Husk på forbildene
Publisert
Sist oppdatert
«Forbilde» vil nok mange forbinde med en popstjerne, idrettsprofil eller en annen kjent personlighet. Selv hadde jeg plakater av noen heldige utvalgte fotballspillere på gutterommet. Jeg skulle ikke så langt opp i tenårene før veggene ble renset. De var gode til å spille fotball, men utenom det hadde jeg ingen formening om hva slags personer de var da dommeren blåste i fløyta og kampen var slutt.
I dagens språkdrakt er eksempelet over godt knyttet til substantivet forbilde. Men ordet har også en sekundær betydning. «Noe som er hendt tidligere og tjener ettertiden til advarsel», heter det i Det norske akademis ordbok, en betydning av ordet som Bibelen legger mye vekt på.
Annonse
Den allmektige Gud ber oss faktisk, gjennom profeten Jesaja, om å «huske på de første ting, som er fra evighet, for Jeg er Gud, og det er ingen annen. Jeg er Gud, og det er ingen som Jeg» (Jes 46,9).
Hvorfor skal vi bry oss om de første ting? Er det aktuelt for oss i dag? I aller høyeste grad. Svaret på det får vi i påfølgende vers: «Jeg forkynner avslutningen fra begynnelsen, fra den første tid, det som ennå ikke er skjedd.»
Det er noe som faktisk har skjedd, med personer som har gått rundt på denne jord på ordentlig.
Det Bibelen vitner om på de første sidene, er like reelt som vitnesbyrdet om de siste tider. Alt har skjedd for en grunn. Det personene i Det gamle testamente har gått gjennom, har Herren brukt som forbilder for oss.
Paulus gir oss et spennende innblikk i dette i 1 Kor 10. Han oppsummerer i vers 6: «Disse hendelsene ble forbilder for oss…»
Her kan du sette strek under ordet «hendelsene» i Bibelen din. Dette har faktisk skjedd. Det er ikke billedlig, lignelser eller poesi. Nei, det er hendelser. Det er noe som faktisk har skjedd. Likeså formulerer Paulus seg i samme gata i vers 11: «Alt dette hendte dem som forbilder, og det ble skrevet ned til advarsel for oss…»
Alt dette hendte dem, skriver Paulus. Det er noe som faktisk har skjedd, med personer som har gått rundt på denne jord på ordentlig. Det gamle testamente er en historiebok. Den er like troverdig som Det nye testamente og her er mye lærdom for oss å trekke ut i dag.
Forfatteren av Hebreerbrevet gir oss også et innblikk i dette, i det såkalte «troskapittelet», kapittel 11. Her trekkes forbildene helt tilbake til to navngitte historiske personer, i den andre generasjonen av mennesker, fram: Kain og Abel. «Ved den [troen] taler han ennå, selv om han er død» (Heb 11,4b).
Forbildene i Det gamle testamente, både hendelser og personer, står der av en grunn. Ta deg tid til å lese om dem.
