Hva bygger Bygstad sin påstand om rock på?

Mye har vært skrevet i debatten om kristen rock, og mye kunne ha vært kommentert. Jeg vil her ta tak i en setning fra Jan Bygstads innlegg 10. april: «Musikk er ånd, musikk er et språk og – som ethvert språk – noe som formidler et åndsinnhold». Denne påstanden blir verken begrunnet eller forklart, og etterlater seg dermed flere spørsmål.

Hva bygger Bygstad denne påstanden på? Hvor har han fra at ethvert språk, musikk inkludert, har et åndsinnhold? Og hva betyr det egentlig? Er det slik at det finnes åndskrefter i musikk og andre språk, som virker helt uavhengig av hva som formidles på dette språket?

Jeg kunne ha fulgt Bygstad hvis han mente at vi kan bruke ethvert språk til å kommunisere åndsinnhold, for språk kan brukes til å formidle mye forskjellig. Men slik han formulerer seg, gir han inntrykk av at språket som sådan formidler et åndsinnhold, og at dette er knyttet til språket i seg selv, samme hvilket meningsinnhold språket brukes til å kommunisere. Er dette riktig forstått?